Etter flere tiår med stor framgang har kampen mot global fattigdom mistet fart. En ny rapport fra Norad viser at 817 millioner mennesker fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Samtidig reduseres den internasjonale bistanden. For ADRA understreker utviklingen hvor viktig det er å investere langsiktig i mennesker, utdanning og lokalsamfunn.
Verden har gjort store fremskritt i kampen mot fattigdom. Men de siste årene har utviklingen bremset.
I 2025 levde 817 millioner mennesker, 9,9 prosent av verdens befolkning, i ekstrem fattigdom. Ser vi på en noe høyere fattigdomsgrense, levde rundt 3,7
milliarder mennesker på mindre enn 8,30 dollar om dagen. Det er omtrent like mange som i 1990, ifølge Norads nye rapport: Vedvarende fattigdom – vanskeligere valg.
Tallene viser hvor sårbare mange mennesker fortsatt er. Å komme over grensen for ekstrem fattigdom betyr ikke nødvendigvis at en familie har fått økonomisk trygghet. Norad peker på at mer enn 40 prosent av verdens befolkning lever under den høyere fattigdomsgrensen og dermed er svært utsatt når økonomien endrer seg.
Fattigdommen flytter på seg
Samtidig har fattigdommens geografi endret seg.
Rundt 71 prosent av menneskene som lever i ekstrem fattigdom, befinner seg i Afrika sør for Sahara. Fattigdommen er også i økende grad konsentrert i sårbare og konfliktrammede land. Mange av disse landene har svak økonomisk vekst, lav produktivitet, mangelfull infrastruktur og svake institusjoner.
Det er nettopp i slike områder mye av ADRAs arbeid foregår.
For oss blir derfor spørsmålet ikke bare hvordan mennesker, familier og lokalsamfunn, kan få mulighet til å bygge et bedre liv over tid. Her har utdanning en helt sentral plass.
Utdanning legger grunnlaget
Skal fattigdom reduseres varig, må mennesker få mulighet til å delta i og bidra til utviklingen av samfunnet de lever i.
Utdanning kan gi unge de ferdighetene de trenger for å komme seg inn i arbeidslivet og skape sin egen inntekt. Den kan gi mennesker større mulighet til å ta informerte valg og delta i samfunnet. Og gode utdanningssystemer er en del av den offentlige kapasiteten land trenger for å utvikle seg.
Norads rapport understreker nettopp betydningen av en offentlig sektor som fungerer. Private investeringer kan bidra til økonomisk vekst og arbeidsplasser, men veksten når ikke nødvendigvis menneskene som trenger den mest. Skoler, helsetjenester, veier og strøm krever også en offentlig sektor som er i stand til å levere grunnleggende tjenester.
Utdanning handler om å bygge menneskelig kapasitet. Når barn lærer, ungdom får ferdigheter – og lærere og skolesystemer styrkes, legges noe av grunnlaget for utvikling som kan vare.
Når bistanden reduseres
Utfordringen er at denne langsiktige innsatsen nå skal skje samtidig med at internasjonal bistand reduseres.
Norad peker på et krevende paradoks: Landene hvor fattigdommen er størst, har ofte også begrensede muligheter til å hente inn mer skatt eller tiltrekke seg privat kapital. Dermed øker avstanden mellom hvor behovene er størst, og hvor det er enklest å skape raske resultater, Det gjør spørsmålet om hva bistanden skal brukes til enda viktigere.
Når ressursene blir knappere, kan ikke svaret være å trekke seg bort fra de vanskeligste landene fordi resultater er enklere å oppnå andre steder. Da risikerer vi at mennesker som allerede lever med konflikt, svake offentlige tjenester og få økonomiske muligheter, blir hengende enda lenger etter. 
Bistand, myndigheter og næringsliv må utfylle hverandre
Norads rapport setter også søkelys på privat kapital som en del av løsningen. Et fungerende næringsliv trenger mennesker med kunnskap og kompetanse. Det trenger veier, strøm, institusjoner og forutsigbare rammevilkår. Og mennesker trenger skole, helse og grunnleggende trygghet for å kunne bruke mulighetene som økonomisk vekst skaper.
Derfor bør ikke diskusjonen handle om bistand eller privat kapital, men om hvordan bistand, offentlig sektor, sivilsamfunn og næringsliv kan bidra sammen – med det de er best rustet til.
Vi må våge å arbeide der utfordringene er størst
Norads fattigdomsrapport Norads peker på krevende dilemma: Bistanden reduseres samtidig som fattigdommen i økende grad er konsentrert i land der det er vanskeligst å skape utvikling. Nettopp derfor er det viktig å holde fast på langsiktig arbeid også i disse landene. Vi må fortsette å arbeide langsiktig, også der resultatene ikke kommer raskt. Å investere i utdanning og mennesker er ikke en rask løsning på fattigdom. Men det er vanskelig å se for seg en varig vei ut av fattigdom uten.
Norads direktør Gunn Jorid Roset ønsket velkommen til rapportfremleggelse hos Norad i forbindelse med Verdens fattigdomsdag 2026
Kilde: Norad, Vedvarende fattigdom – vanskeligere valg. Offentlig kapasitet og privat kapital når bistanden reduseres, oktober 2026. https://www.norad.no/contentassets/a93675573283407faaf1ec497b45187b/fattigdomsrapport-2026.pdf
Definisjon fattigdom: Verdensbanken definerer ekstrem fattigdom som å leve for mindre enn 3,00 amerikanske dollar per person per dag. Denne grensen ble innført i juni 2025 og erstattet den tidligere grensen på 2,15 dollar. [worldbank.org