Når barn leker, kan veien tilbake begynne

ADRA Norges fagrådgiver for psykisk helse, Monette Indahl, forklarer hvorfor lek og idrett er en viktig del av hvordan ADRA støtter barn som har opplevd krig, flukt og andre kriser.

Traumatiske opplevelser setter spor, både i kroppen og i tankene. Når vi er i fare, går kroppen i alarmberedskap: Hjertet slår fortere, musklene strammer seg og pusten endrer seg. Hos mennesker som har opplevd krig, vold eller andre livstruende hendelser, kan kroppen forbli i denne beredskapen lenge etter at faren er over.

For barn kan det påvirke søvn, konsentrasjon, læring og relasjoner. Noen blir redde eller sinte, andre trekker seg unna, slutter å snakke eller mister lysten til å leke.

Derfor tar ADRA lek og fysisk aktivitet på alvor. Å løpe, hoppe, danse og leke sammen kan hjelpe kroppen ut av alarmberedskap og gi rom for trygghet, glede, fellesskap og håp.

 

Lek kan åpne en dør

I flyktningbosettingen Bidibidi i Uganda arrangerer ADRA blant annet fotballturneringer, lek og kunstaktiviteter for barn og unge. Mange har flyktet fra krigen i Sør-Sudan.

Rundt fotballbanen står lærere, frivillige og ADRA-ansatte. De heier og følger kampen, men følger også med på barna. Hvem blir med? Hvem holder seg i utkanten? Hvem blir plutselig sint eller trekker seg unna? Gjennom slike aktiviteter identifiserte ADRA 45 barn som slet psykisk eller hadde behov for beskyttelse, og sørget for at de fikk hjelp.

Lek kan også gjøre det lettere å uttrykke det som er vanskelig. Etter at en 14-årig skolejente nylig ble påkjørt og drept av en lastebil, støttet en ADRA-ansatt lokale frivillige i arbeidet med barna og de berørte voksne. Å sitte sammen, synge, gjøre en klappelek eller kaste en ball kan gjøre det lettere for barn å sette ord på tanker, sorg og frykt.

 

Hva krig gjør med barn

Krig og flukt kan ta fra barn mye av det som skaper trygghet: hjemmet, faste rutiner, skole, venner og noen ganger foreldre og andre nære omsorgspersoner.

Reaksjoner som søvnproblemer, frykt og konsentrasjonsvansker kan være normale etter svært belastende hendelser. For mange avtar reaksjonene med tid og god støtte, men ikke for alle. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at én av fem mennesker som har opplevd krig eller konflikt de siste ti årene, lever med psykiske helseutfordringer som depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse.

På mange av stedene der ADRA arbeider, er det få psykologer og begrensede tilbud innen psykisk helse. Derfor er et viktig spørsmål: Hva kan vi gjøre der barna allerede er, i familien, på skolen og i lokalsamfunnet, for å hjelpe dem videre?

 

Hvorfor lek og idrett hjelper

Lek og fysisk aktivitet kan hjelpe på flere måter samtidig. Barn får beveget kroppen, rettet oppmerksomheten mot noe annet og opplevd positive følelser sammen med andre. Gjennom lagspill og lek kan de også bygge vennskap, tillit og tilhørighet.

Erfaringene går igjen i flere av landene der ADRA arbeider.

I Myanmar arrangerer lærere fotball, volleyball, tradisjonelle leker og aktive friminutt når konflikt og flom rammer skolehverdagen. Da lærerne oppdaget at få jenter deltok, fikk kvinnelige lærere og frivillige ansvar for flere av aktivitetene, og flere tenåringsjenter og unge mødre ble med.

I Niger støtter ADRA fotballturneringer og arbeider for at barn med funksjonsnedsettelser skal kunne delta. Blinde og svaksynte barn kan blant annet delta i goalball og judo sammen med andre barn.

I Somalia etablerer ADRA midlertidige områder for lek og aktivitet når tørke og konflikt tvinger familier på flukt.

Og i Sør-Sudan brukes idrett til å samle grupper som ellers kanskje ikke ville møttes. Erfaringen viser samtidig at aktivitetene må planlegges godt. Derfor involveres lokale ledere for å bidra til at arrangementene blir trygge og inkluderende.

 

Trygge voksne er avgjørende

Idrett alene er ikke nok. Det viktigste er hvordan aktivitetene gjennomføres og hvilke voksne som er til stede.

Lærere, trenere og frivillige får derfor opplæring i blant annet psykisk helse, traumer og psykologisk førstehjelp. De lærer å støtte barn som blir overveldet, og å gjenkjenne når et barn trenger mer hjelp.

Aktivitetene planlegges også slik at jenter, barn med funksjonsnedsettelser og barn fra ulike grupper kan delta trygt. Når et barn trenger oppfølging, kan ADRA bidra til kontakt med helseklinikker, organisasjoner som arbeider med beskyttelse av barn eller tilbud innen psykisk helse. Der slike tjene

ster er begrenset, styrkes også støtten rundt barna gjennom opplæring av foreldre, lærere og lokale ledere.

I Niger og Mali har lokalsamfunn deltatt i slik opplæring. Det kan bidra til større forståelse for psykisk helse og gi mennesker enkle verktøy de kan bruke i møte med barn og unge.

I ADRA-nettverket finnes en arbeidsgruppe der fagfolk og programrådgivere innen psykisk helse deler kunnskap og erfaringer. Siden 2022 har gruppen vært ledet av ADRA Norge v/ Monette Indahl.

 

Å bli bedre betyr ikke å glemme

Tilheling etter store traumer betyr ikke nødvendigvis å glemme det som har skjedd. For et barn kan bedring bety å kjenne seg trygg igjen. Å få venner. Å klare å lære. Å leke. Og å våge å håpe på fremtiden.

Noen ganger kan veien dit begynne med noe så enkelt som en ball, et trygt sted å leke og en voksen man stoler på.

Din støtte gjør dette mulig. Den bidrar til opplæring av lærere og frivillige, trygge møteplasser og aktiviteter, tilpasset utstyr for barn med funksjonsnedsettelser og oppfølging av barn som trenger mer hjelp.