Håpet er på skolen
Mangel på utdanning i et samfunn danner grobunn for fattigdom og holder fattigdomsspiralen ved like. Dette gjør livet vanskelig for enkeltpersoner og familier, og hindrer utvikling i lokalsamfunn og storsamfunn.
Barn med funksjonsnedsettelser er ekstra sårbare for stigma, neglisjering
og omsorgssvikt fra skole og hjem. Med inkluderende utdanning vekkes håp
– også for barn med funksjonsnedsettelser og de som vanligvis står helt utenfor og ikke får være med.
Håpet er på skolen
Mangel på utdanning i et samfunn danner grobunn for fattigdom og holder fattigdomsspiralen ved like. Dette gjør livet vanskelig for enkeltpersoner og familier, og hindrer utvikling i lokalsamfunn og storsamfunn.
Barn med funksjonsnedsettelser er ekstra sårbare for stigma, neglisjering og omsorgssvikt fra skole og hjem. Med inkluderende utdanning vekkes håp – også for barn med funksjonsnedsettelser og de som vanligvis står helt utenfor og ikke får være med.
Håp for Adiza
Adiza er den eldste jenta i femte klasse. Hun mistet de første skoleårene fordi hun var født døv, og ingen regnet med at hun skulle på skolen. «Du skulle møtt Adiza tidligere», sier storebroren. «Før hun begynte på skolen var hun veldig kranglete og ofte frustrert. Hun var helt utenfor og fikk aldri være med de andre barna.
Før hun går til skolen om morgenene, samler hun ofte de små nabobarna i hytta der borte», sier han og peker. «Hun lærer dem tegnspråk og alt annet, som hun selv lærer på skolen. Når hun ikke har skole, kan hun til og med sendes til markedet for å gjøre innkjøp. Det er en god støtte for meg, som har overtatt pappas rolle her hjemme etter at han døde», forteller broren.
Håp for Adiza
Adiza er den eldste jenta i femte klasse. Hun mistet de første skoleårene fordi hun var født døv, og ingen regnet med at hun skulle på skolen. «Du skulle møtt Adiza tidligere», sier storebroren. «Før hun begynte på skolen var hun veldig kranglete og ofte frustrert. Hun var helt utenfor og fikk aldri være med de andre barna.
Før hun går til skolen om morgenene, samler hun ofte de små nabobarna i hytta der borte», sier han og peker. «Hun lærer dem tegnspråk og alt annet, som hun selv lærer på skolen. Når hun ikke har skole, kan hun til og med sendes til markedet for å gjøre innkjøp. Det er en god støtte for meg, som har overtatt pappas rolle her hjemme etter at han døde», forteller broren.
«Jeg er ikke like bekymret for framtiden hennes lenger», sier moren.
Hun har syv barn som fremdeles bor hjemme. Selv gikk hun aldri på skolen, og livet handlet om å male korn, hente vann og ved og koke mat. Nå er hun glad for mulighetene som barna får på skolen. Det gir så mye håp og mening – og det er godt for barna å lære. Men livet har vært krevende alle disse årene. «Vi flyttet hit fordi vi ikke hadde nok mat. Dessuten nektet ekstremistene barna skolegang. Derfor kom vi hit», forklarer hun.
Adizas mamma forteller at hun har lært av ADRA at døve barn virkelig kan lære.
«Ja, vi trodde ikke at barn som henne kunne lære. Men nå vet vi bedre, takket være foreldregruppene og all støtten. Jeg har også fått lære tegnspråk så vi kan snakke sammen, jenta mi og jeg.» Hun avslutter med å si at hun takker folk i Norge: «Tenk at dere hjelper oss, vi som bor så langt unna! Tusen takk!»
Adiza må skynde seg tilbake til skolen. Der venter læreren, som prater i vei ved hjelp av tegn. «Vi har fått helt ny tankegang i dette lokalsamfunnet», sier hun. «Tidligere ble barn som Adiza gjemt vekk, og fikk ikke en gang
spise med familien.» Når skoledagen er slutt, går, hopper og løper Adiza
hjem i følge med de andre barna. «Sånn skal det være», smiler læreren.
Rektor forteller også
at jenter, gutter og barn med funksjonsnedsettelser kommer til skolen og får lære. Tidligere var det slik at hvis barna hadde lærevansker, eller ikke kunne se, gå eller høre, kunne de bare holde seg hjemme. Slik er det ikke lenger, takket være holdningskampanjer som har favnet bredt i samfunnet.
«Vi trodde en stund at vi hadde bygd nok klasserom...``
.., men holdningsarbeidet og ryktene
om en god skole, har ført til at veldig mange flere foreldre sender barna til skolen nå. Jeg trodde nesten ikke at det fantes så mange barn her i området,» smiler rektor. Men hun legger til: «Nå har vi ikke lenger nok klasserom og pulter. Det nye rommet med læringsprogrammer på nettbrett, er heller ikke nok.»
«Jeg er ikke like bekymret for framtiden hennes lenger», sier moren.
Hun har syv barn som fremdeles bor hjemme. Selv gikk hun aldri på skolen, og livet handlet om å male korn, hente vann og ved og koke mat. Nå er hun glad for mulighetene som barna får på skolen. Det gir så mye håp og mening – og det er godt for barna å lære. Men livet har vært krevende alle disse årene. «Vi flyttet hit fordi vi ikke hadde nok mat. Dessuten nektet ekstremistene barna skolegang. Derfor kom vi hit», forklarer hun.
Adizas mamma forteller at hun har lært av ADRA at døve barn virkelig kan lære.
«Ja, vi trodde ikke at barn som henne kunne lære. Men nå vet vi bedre, takket være foreldregruppene og all støtten. Jeg har også fått lære tegnspråk så vi kan snakke sammen, jenta mi og jeg.» Hun avslutter med å si at hun takker folk i Norge: «Tenk at dere hjelper oss, vi som bor så langt unna! Tusen takk!»
Adiza må skynde seg tilbake til skolen. Der venter læreren, som prater i vei ved hjelp av tegn. «Vi har fått helt ny tankegang i dette lokalsamfunnet», sier hun. «Tidligere ble barn som Adiza gjemt vekk, og fikk ikke en gang
Adiza må skynde seg tilbake til skolen. Der venter læreren, som prater i vei ved hjelp av tegn. «Vi har fått helt ny tankegang i dette lokalsamfunnet», sier hun. «Tidligere ble barn som Adiza gjemt vekk, og fikk ikke en gang
Rektor forteller også
at jenter, gutter og barn med funksjonsnedsettelser kommer til skolen og får lære. Tidligere var det slik at hvis barna hadde lærevansker, eller ikke kunne se, gå eller høre, kunne de bare holde seg hjemme. Slik er det ikke lenger, takket være holdningskampanjer som har favnet bredt i samfunnet.
«Vi trodde en stund at vi hadde bygd nok klasserom...``
.., men holdningsarbeidet og ryktene
om en god skole, har ført til at veldig mange flere foreldre sender barna til skolen nå. Jeg trodde nesten ikke at det fantes så mange barn her i området,» smiler rektor. Men hun legger til: «Nå har vi ikke lenger nok klasserom og pulter. Det nye rommet med læringsprogrammer på nettbrett, er heller ikke nok.»
om en god skole, har ført til at veldig mange flere foreldre sender barna til skolen nå. Jeg trodde nesten ikke at det fantes så mange barn her i området,» smiler rektor. Men hun legger til: «Nå har vi ikke lenger nok klasserom og pulter. Det nye rommet med læringsprogrammer på nettbrett, er heller ikke nok.»
DET NYTTER
Med bøssebæring og oppfinnsomhet, samlet våre frivillige i Norge 4,2 millioner kroner i 2022. Tusen takk!
Pengene vi samler inn i denne aksjonen i 2023 brukes til utdanningsprosjekter i
Niger, Myanmar, Mali, Etiopia, Somalia og Sør-Sudan.
ADRA gir også nødhjelp i krisesituasjoner, og fortsetter å hjelpe mennesker i nød i Ukraina.
DET NYTTER
Med bøssebæring og oppfinnsomhet, samlet våre frivillige i Norge 4,2 millioner kroner i 2022. Tusen takk!
Pengene vi samler inn i denne aksjonen i 2023 brukes til utdanningsprosjekter i
Niger, Myanmar, Mali, Etiopia, Somalia og Sør-Sudan.
ADRA gir også nødhjelp i krisesituasjoner, og fortsetter å hjelpe mennesker i nød i Ukraina.