Boniface jobber for ADRA i Sør-Sudan. Han synes det er så viktig at barn og ungdom får drive med sport og idrett. På den måten kan de jobbe tilbake barndommen og livet sånn som det skal være – uten krig og uroligheter.
«Jeg er fra Sør-Sudan selv, men fra en annen del av landet. Da jeg kom hit til Upper Nile var alt annerledes og rart, syntes jeg, Folk tittet på meg i smug fordi jeg er litt lysere i huden og ser annerledes ut enn dem. Jeg var tydeligvis ikke en av dem. Jeg så ut som en fremmed. I begynnelsen gikk jeg rundt og snakket med folk og tenkte på hvordan jeg skulle gripe fatt i jobben min og hva jeg kunne gjøre for å hjelpe. Folk sliter med traumer og stress fra alt det de har opplevd. Jeg så unge mennesker som bare satt der og så tomt framfor seg. Det virket så unyttig og meningsløst, men dette var konsekvenser av krigen. Så jeg tenkte – hva kan jeg gjøre?
Rett ved kontoret og der ADRA-arbeiderne bor, var et en stor åpen plass med muligheter. Jeg snakket med noen av ungdommene og spurte om de ville være med og rydde plassen og lage en fotballbane? Kunne vi få det til, ville jeg kjøpe en ordentlig ball. De ble glade og ivrige. Ikke bare kjøpte jeg en ball, men også volleyballnett og uniformer til to fotballag. Dette samfunnet måtte finne noe som kunne knytte folk sammen!
Det meste av konfliktene og krigen som har foregått her inntil nylig, er det ungdommene som har måttet utføre. Barn også. Nå går de rundt og har ingenting å gjøre, fordi det er fred. De har ingen utdanning eller jobb. Så jeg tenkte at for å nå fram, for å forstå det de går gjennom, må jeg gjøre det gjennom sport. Det er min metode og måte å nå fram til ungdommene på. Så hver dag kommer vi sammen før sola går for å spille og snakke sammen. Jeg spør hva vi kan gjøre sammen for lokalsamfunnet her, og leder samtalene i konstruktive retninger. Må vi sitte og vente på at andre skal gjøre noe for oss? Og for eksempel, hvis vi ser noen som stjeler, hvordan løser vi problemene på best mulige måter sammen?
Noen av ungdommene på fotballbanen har mistet foreldrene sine og de sliter med traumer, så vi kommer sammen og snakker. Her kan de få lov til å være unge. De kan rope, snakke, le – og noen vil være der for dem.
Vi satte også opp en volleyballbane, og jobber videre her på samme måte. Vi bruker volleyball som terapi. Det var lettere å få med jentene til å spille volleyball. Nå har vi etablert flere lag. Hvis jeg opplever at noen er arrogante, at noen søker konflikt eller vil slåss, vet jeg at det er fordi de har det vanskelig, og jeg er ikke redd. Etter at kampene er over om kvelden, setter vi oss ned og tar en skikkelig samtale. Hvorfor oppstod konfliktene? Hva kan vi sammen gjøre for at det skal bli bedre?
Dette arbeidet med sport pågår mens ADRA også gjør andre ting i landsbyen. Vi har lært opp flere rådgivere som skal ha spesielt ansvar for å beskytte barn. Tidlige ekteskap og tvangsekteskap er vanlig her. Det er voldtekter også. Ingen beskytter barna, hvis vi ikke lærer folk om hvor viktig det er og hvordan vi kan gjøre det. Når barna har helseproblemer, hjelper vi dem til den lokale klinikken her i Maiwut, eller til sykehuset langt unna hvis det er nødvendig.
Andre ting som ADRA gjør, er å bygge og reparere klasserom og doer. I staben har vi en lærer som underviser lærerne på skolene. Disse lærerne har ikke mye med utdannelse, kanskje litt fra flyktningleiren. Nesten ingen lærere i Sør-Sudan utenfor hovedstaden får lønn, så derfor gir også ADRA en bestemt liten sum hver måned til lærerne. Disse pengene er det vanskelig å få fraktet inn hit, men det er viktig, blant annet for motivasjonen.
Foreldrene sliter ofte med å forstå sin rolle. Vi arrangerer kurs for foreldre, for mange av dem har bare dårlige forbilder fra sin egen oppvekst. Noe av det som hjelper oss, er barnas rettigheter som definerer så fint hvordan verden skulle være for barna. Etter hvert forstår foreldre mer og mer hva som er bra – og hva som ikke er bra for barn.»
ADRA:
Å tjene mennesker – så alle kan få de mulighetene i livet som Gud ønsker
Eksempler på hva pengene du samler inn i Hjelpeaksjonen brukes til:
Skolemateriell og bøker for én elev i ett år: 200,-
Vaskbare bind, hygieneundervisning: 300,- (Bilder vedlagt for illustrasjon evt.)
Psykososialt arbeid (Slik Boniface driver med idretten, blant annet): 500,-
Håndvaskstasjon (forebygger korona og sykdom): 800,-
Kursing av lærer og lønn til lærer som ikke får lønn av kommunen: 4000,-
Hjelpeaksjon 2020 fokuserer på utdanning i Sør-Sudan. Pengene som vi samler inn går direkte til formålet i Sør-Sudan og lignende arbeid i ADRAs partnerland: Niger, Etiopia, Somalia, Mali og Myanmar. Mindre enn 10% av innsamlede penger brukes til kostnadene som er knyttet til aksjonen.