Skolelærer Century har ikke fått lønn på flere måneder. Likevel fortsetter han arbeidet for barna på Pagak Primary School i Sør-Sudan, slik at han har noe å gjøre etter å ha studert på universitetet. Her kan han trøste barn med traumer og her oppfordrer han kollegaene sine til å ikke slå elevene.
30 år gamle Century Gach Wal Mochjang er lærer på Pagak Primary School. Skolen ligger i landsbyen Pagak, i den isolerte nordøstlige delen av Sør-Sudan, tett på grensen til Etiopia. Her bor han hos noen slektninger sammen med kona og 2-åringen deres.
Man kan ikke si at han leier hos familien, for han har ingen penger å betale dem med. I stedet kan han innimellom bidra med litt grønnsaker, som han heter fra foreldrenes åker som ligger i nærheten av landsbyen.
Hvis han hadde fått den lønnen fra staten som han hadde krav på som lærer, ville han selv kunne forsørge familien og skape sitt eget hjem. Pagak ligger i et regjeringskontrollert område, men lønnen har han likevel sett langt etter de siste månedene.
Mangel på god utdanning i Sør-Sudan
«Jeg fortsetter å undervise uten lønn, for da gjør jeg i det minste noe fornuftig», sier Century, som paradoksalt nok har en universitetsutdannelse innen Rural Development (utvikling av landdistrikter). Altså er han ikke utdannet lærer, men da han kom til Pagak var undervisning hans eneste jobbmulighet.
«Jeg liker å undervise, for da holder jeg kunnskapen ved like. Jeg har bøker å lese og gjennom samhandlingen med elevene får jeg nye input», forklarer Century, som underviser i engelsk og matematikk.
Hvis han hadde hatt råd ville han ha tatt en lærerutdannelse, men uten penger kan han verken reise ut for å søke jobb eller dra til et naboland for å ta en ny utdanning.
På spørsmålet om hvorfor han er i Pagak, svarer han: «Arbeidstillatelsen min i Etiopia opphørte. Jeg har bodd i Etiopia mesteparten av livet. Da jeg var 15 år gammel, flyttet foreldrene mine tilbake til Sør-Sudan. De lot broren min og meg være igjen i Etiopia fordi ingen kunne tilby skolegang i Pagak den gangen. Vi ble i Etiopia for å få en ordentlig utdanning på et godt universitet. Dem finnes det få av i Sør-Sudan.»
Trøster traumatiserte barn
Utdanning sies å være veien ut av fattigdom, men det er en lang vei å gå i Sør-Sudan. Store deler av befolkningen i rurale områder lider av sult, og mange bærer på traumer fra de mange væpnede konfliktene i landet.
Century har ikke vært en del av konfliktene på grunn av sitt opphold i Etiopia, men ifølge ham er rundt 40% av elevene på skolen i Pagak traumatisert. Derfor synes han det er vanskelig å se at andre lærere av og til bruker fysisk avstraffelse på elevene. Noen ganger hører kollegaene på ham når han prøver å gi dem råd. «Ingen skal skremme barna fra å komme på skolen», mener han.
«Jeg kan se at elevene har traumer fordi de er fraværende når jeg snakker med dem. De ser ned i bakken eller gråter. Jeg er ikke utdannet til å hjelpe traumatiserte barn, men jeg kan være et medmenneske og trøste, også når jeg møter dem utenfor skolen.»
Tekst og foto: Maria Lykke Andersen, ADRA Danmark