Angår det meg?
Den andre uken i november (11.-18. nov) markeres den tverrkirkelige globale uken mot moderne slaveri over hele Norge.
Moderne slaveri er et samlebegrep om grov utnyttelsen av mennesker i sårbare situasjoner til egen fortjeneste og uten at ofrene har mulighet til å unngå utnyttelsen.
Menneskehandel står særlig sentralt i denne forståelsen. Norske myndigheter definerer menneskehandel som «det å utnytte andre i prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller for å fjerne deres organer – ved hjelp av enten vold, tusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd.»
Moderne slaveri frarøver mennesker grunnleggende rettigheter. Det er også en alvorlig hindring for utvikling og bærekraftig liv. Derfor er det tatt inn i Bærekraftsmålene og nevnes spesifikt under mål 8 om «Anstendig arbeid og økonomisk vekst» (8;7) og mål 5 om likestilling: «Avskaffe tvangsgifte, menneskehandel og kjønnslemlesting». Avvikling av og forebygging av slaveri er særlig relevante for oppnåelse av mål nr. 10 (utjevne ulikhet), nr. 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), nr. 16 (fred og rettferdighet) og nr. 17 (samarbeid).
Den sårbare situasjonen som flyktninger og migranter befinner seg i, gjør dem særlig utsatte for menneskesmugling, menneskehandel, seksuell og annen vold og frihetsberøvelse, forskjellsbehandling på arbeidsplassen og mistenksomhet fra beboere i det nye landet.
Handel med mennesker er forbudt i Norge, jfr. straffelovens § 257 og 258. Denne bygger på viktige internasjonale konvensjoner og dokumenter.
Urettferdighet med enormt omfang
Moderne slaveri er en av vår tids største eksempler på global urettferdighet og utgjør alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter. 40.3 millioner mennesker lever i en eller annen form for slaveri. Av disse er 25 millioner ofre for tvangsarbeid, mens 15 millioner lever i tvangsekteskap.
En av fire blant ofrene er barn. Og tre av fire er kvinner og jentebarn. Mangel på likestilling og kjønnsbasert vold er derfor en viktig del av bildet. Et økende antall menn og gutter havner også i slaveri, spesielt blant innen tvangsarbeid. Virksomheten foregår ofte i det skjulte, derfor er mørketallene store.
Menneskehandel og slaveri forekommer også i Norge. Vi ser jevnlige medieoppslag om underbetalte, overarbeidde eller på annen måte unyttede arbeidstakere på norsk jord. Årlig mottar politiet 250-300 anmeldelser, men dette gir ikke et representativt bilde av forholdene. Det er enighet om at mørketallene er store. Noe av problemet er at ofre ikke våger å anmelde av frykt for represalier eller av mangel på tillit til politi og rettsvesen, basert på erfaringer fra de landene de kommer fra og ett så få menneskehandelsaker i Norge ender med rettskraftig dom. ILO hevder at opptil 9000 personer kan leve i slaveri i Norge, men det knytter seg usikkerhet til dette tallet.
Lukrativ virksomhet
Til forskjell fra narkotika kan mennesker selges gjentatte ganger. ILO beskriver slavearbeid som den største kriminelle økonomien globalt med en årlig inntekt på 150 milliarder dollar.
Kompleks og sammensatt
Moderne slaveri og handel med mennesker utgjør en kompleks vev av ofre, bakmenn og deres nettverk, «kjøpere» som skaper og opprettholder etterspørsel, lovverk om migrasjon og arbeid. Det finnes et vell av organisasjoner og offentlige og private instanser som forsøker å hjelpe ofre, ta bak-personer og forebygge. Faginstanser som GRETA (Europarådets oppfølgings-organ på menneskehandel) og andre etterlyser bedre koordinering, styrket kompetanse og helhetlig arbeid som tar bedre høyde for kompleksiteten.
Skille mellom menneskehandel og menneskesmugling
Det er viktig å skille mellom menneskehandel og menneskesmugling. Begge er kriminelle forhold, men har ulike formål. Menneskesmugling handler om å forflytte mennesker ulovlig over landegrenser, og er et brudd mot en stats suverenitet. Den kan gli over i menneskehandel, når den innebærer en form for utnytting i tjeneste, gjeldsforhold eller vinning. Den utgjør brudd mot en persons frihet og integritet. Det engelske ordet trafficking brukes tidvis om begge tilfeller, men referer til forflytting av mennesker med en intensjon om utnytting. «Trafficking» betegnet opprinnelig handel med illegale varer (narkotika, våpen), men er i økende rad brukt om handel med mennesker.
Grunnårsaker: Fattigdom og krenkelse av rettigheter
Fattigdom er den viktigste driveren til at menneske blir ofre. Det kan handle om mangel på inntekt eller arbeid, ansvar for en stor familie, utarmede naturressurser, eller krig og konflikt. I sum handler det om at grunnleggende rettigheter ikke blir ivaretatt og at mennesker befinner seg i sårbare situasjoner der de lett blir bytte for utnyttelse og slaveri. Det blir ikke slutt på moderne slaveri før verden får bukt med grunnårsakene. Arbeid for bærekraftig utvikling er derfor den viktigste måten å bekjempe slaveri på. Bærekraftsmålene er viktige instrument i dette arbeidet.
Faktaark for nedlasting og print: