”Something terrible happened to me”. Slik innledet ”Hannah” fra Karamoja, Uganda, sin livshistorie, til gruppen på 31 fra ADRA-Norge/Danmark. ”Jeg var eneste jente med to brødre og en rik far. En sykdom rammet alle dyrene, slik at alle døde. Folk sa til min far:” Din eneste rikdom nå er din datter”. Far ville finne en mann til meg. Jeg var bare 14 år, jeg var flink på skolen og ville så gjerne fortsette. Tanken på å gifte meg med en 32 år gammel mann gjorde at jeg gjemte meg i to uker. ”Skal jeg ta mitt eget liv?”. Det endte med at jeg måtte godta denne mannen. Mitt første barn døde. Mitt neste barn ble født med et handicap og døde da det var 14 år. Jeg ble sendt bort og kom hjem til mitt eget hjem. Far var død. Jeg fikk en ny mann og fikk fire barn som jeg gjerne vil sende på skole. På dette tidspunktet ble jeg med i en ADRA-gruppe og lærte å bruke penger og sette til side. Alle barna mine går nå på skolen. Livet er utfordrende, men ADRA har lært meg å drive jorda på en måte som gjør at jeg kan selge litt hver dag på markedet. Jeg takker ADRA for deres hjelp i mitt liv.”
31 deltakere på ADRA-solidaritetstur kom til Abim i Karamoja den 20.juli, den mest avsidesliggende provinsen i Uganda. Formålet var å delta i bygging av en barnehage. Fundamentet var lagt da vi kom, og arbeidet med å reise murer kunne starte. Kun 11% av de voksne kan lese og skrive. Av 100 barn er det kun 28 som starter på skole.
22.juli er første arbeidsdag. Alt utført med primitive redskaper. I stedet for hammer og brekkjern brukes stokker til å rive forskalingen og stein til å slå inn spiker med. Vi langer murstein i en lang, lang rekke, triller sand, rydder og planerer. Her blandes sand og sement på den enkle måten, og vannet hentes med trillebår og sykkel to kilometer borte. For hver dag som går, reiser bygget seg høyere. Rommene tar form, vindus- og døråpninger kommer til syne. Denne barnehagen kan bidra til å endre barns og voksnes liv.
Vi besøker en gruppe et stykke sørøst for Kotido. De hilser oss med dans og sang: De kan fortelle at deres stamme var sterkt alkoholisert; barn ned til 4-års alder fikk drikke hjemmebrent når de var tørste. Kvinnene kom til et punkt de måtte gjøre noe. De innledet et samarbeid med ADRA, og gradvis fikk kvinner rettigheter og barns utdanning ble viktig.
Gruppen besøkte også karamojanske bosetninger, manyatas. Analfabetismen er svært høy og underernæring/feilernæring hos barn er vanlig. Stammen hevder at utdanning er som prostitusjon. Mennene skal passe dyrene. Kvinnene skal bygge hytter, lage mat og få barn, jo flere, jo rikere. Har du mange kuer og mange kvinner, er du en rik mann. ADRA er vel ansett fordi de respekterer de tingene som er positive i kulturen og hjelper stammene i kontakt med myndighetene og prøver å få de unge mennene til å dyrke/selge jordbruksprodukter i stedet for å røve kveg. De hjelper kvinnene til bedre rettigheter.
Vi tar avskjed med Abim og takker ”Aporo matek” arbeiderne på byggeplassen for arbeidet de gjør. En T-skjorte, nye og brukte arbeidshansker er noe de virkelig setter pris på. Snart legger vi bak oss Karamoja, Abim, Uganda og setter kursen mot Kampala, fulle av sterke inntrykk. Vi er overbevist om at arbeidet ADRA gjør i Karamoja endrer liv til det positive, et lite steg om gangen.
Tekst og foto: Arne Leknes, turleder for ADRA Norge