Frykt og fordømmelse overskygger ofte empati og slik vi møter flyktninger fra Midtøsten. ADRA får iblant høre at vi ikke burde hjelpe flyktninger fordi de er terrorister. At hvis vi hjelper flyktninger, setter vi våre egne liv i risiko.
Ingen kan forsikre noen om at det ikke finnes personer som forsøker å utnytte situasjonen blant de millionene som er på flukt. Det siste tiåret døde 85 mennesker som følge av terroristangrep i USA. Mer enn 320 000 mennesker døde i bilulykker. Forskere har estimert risikoen for å dø i et terrorangrep til 1 per 9 millioner.*
Hvorfor er vi så bekymret når risikoen er så lav? Andrew Shaver skriver om dette fenomenet i Washington Post. Hans konklusjon handler om enkel, menneskelig psykologi.
«Forskere har gjentatte ganger funnet at vi mennesker har tendenser til å feilberegne sannsynlighet for risiko. Selv om bilkjøring er mer risikabelt enn å fly, føler vi at det sistnevnte innebærer mer risiko enn det første. Når folk gruer seg for en bestemt fare, og når faren kan skade store antall samtidig, er det langt mer sannsynlig at noen vil se det som mer risikofylt enn det er…»
Dette er ikke det samme som å si at det er galt av folk som har en sterk frykt for terrorisme å føle det slik. Det betyr bare at det er naturlig, og at vi alle er berørt av det. Men når vi innser at vi har en så uforholdsmessig frykt for ting, kan vi bli i stand til å kontrollere hva vi tenker om dem.
Alt vi gjør i livet involverer risiko. I et gjennomsnittlig år dør cirka 200 mennesker av å spise bedervet mat, 25 babyer dør mens de bader og 20 mennesker dør av å falle ut av sengen.** Likevel fortsetter livet som normalt. Mer enn 3000 mennesker dør hver dag i bilulykker. Likevel setter vi oss i bilen uten å gi det en eneste tanke.
I 1939, seilte båten St Louis fra Tyskland med over 900 jødiske folk. De fleste av dem hadde tillatelse til å komme i land i USA, men ble sendt til Cuba for å vente på å få plass i den tyske kvoten. Cuba ville ikke la passasjerene gå i land, og tilslutt avslo de skipets forespørsel om å legge til land. Noen desperate flyktninger sendte beskjed med morsekoder til USAs president Franklin Roosevelt og tryglet om å få lov å komme i land i USA, men skipet og alle dets passasjerer ble tvunget til å returnere til Europa. Flere europeiske land tilbød seg å ta imot passasjerene inntil de fikk komme inn i USA. Dette tok tid, og da krigen spredte seg i Europa, ble 250 av båtpassasjerene drept i Holocaust.
Hvorfor var flere land så nølende med å akseptere jødiske flyktninger? Frykt. Frykten for de økonomiske konsekvensene av flyktninger og frykt for at Nazi-spioner forkledd som flyktninger skulle infiltrere vertslandet. I ettertid vet vi at frykten var ubegrunnet, at de jødiske flyktningene flyktet fra nazistene og at det ikke var en eneste sak der en jødisk flyktning hjalp nazistene.
I 1965 skrev en kvinne ved navn B. Buitenrust Hettema til redaktøren for en nederlansk avis: «Vi lever. Mange av dem vi kommer til å minnes ville også levd i dag hvis vi hadde hatt litt mer mot, tatt litt mer ansvar, vært litt mindre feige.»
Vi kan ikke love deg at det ikke finnes risiko for at terrorister benytter seg av flyktningkrisen, men vi kan fortelle deg at millioner av menneskers liv har blitt ødelagt av krig og konflikt. De bare leter etter et trygt sted å leve et vanlig hverdagsliv. Mange av dem, for eksempel yazidiene i Irak, er ofre for terrorisme, og ønsker å flykte fra det.
Bibelen sier at Gud passer på oss. Vi vet at vi lever i en vanskelig tid. Derfor er det viktigere nå enn noen gang tidligere å holde fast på kristne verdier og ha tillit til at Gud vil beskytte oss når vi setter frykten til side for å følge hans eksempel og hjelpe de som lider.
*Kilde: http://www.mirror.co.uk/news/weird-news/scientists-calculate-odd-ways-die-282884