Lina (25) er serbisk-syrisk. Moren er serber og faren er syrisk. Da hun var 12 år gammel, døde faren, og hun dro til Syria med moren og storebroren Samir, for å begrave faren i hans hjemland. De planla ikke å bli lenge, men siden moren nå var eneforsørger for to barn, og de hadde familie i Syria, endte de opp med å bosette seg i Damaskus.
Etter hun var ferdig med videregående, begynte Lina å studere statsvitenskap på universitetet. Så brøt krigen ut.
«Jeg følte meg ikke trygg. Noen ganger da jeg gikk hjemmefra til universitetet, visste jeg ikke om jeg ville komme tilbake. Det var ikke et normalt liv. Man burde ikke gå utendørs hvis man ikke måtte».
I 2011 var hun i Serbia på ferie da moren ringte og ba henne om å bli der. Moren og Samir hadde besluttet å dra fra Syria og ville møte henne i Serbia. «Jeg dro tilbake likevel. Jeg ville ikke forlate Syria. Alle vennene mine og familien min var der. Jeg ville fullføre studiene mine. Men mamma hadde bestemt seg, og jeg måtte dra sammen med dem».
I Serbia hadde Lina flere forskjellige jobber som oversetter før hun fikk jobb i ADRA i november 2015. Lina og Samir ble begge tilbudt jobb som oversettere i Presevo flyktningleir, og moren fikk jobb uken etter.
«Da jeg jobbet som oversetter i Presevo flyktningleir, møtte jeg noen av de gamle vennene mine fra videregående og universitetet. De var sjokkerte over å se meg der. De sa «Lina – hva gjør du her?!». Det er vanskelig når du møter mennesker du kjenner, mennesker som du vet hadde et bra liv, og som nå er flyktninger.
Lina har holdt kontakten med vennene sine som nå er i Tyskland. Noen av dem er fortsatt i flyktningleirer, men noen har fått muligheten til å bo i eget hus. «De sier at det aldri kommer til å bli som Syria og at de alltid vil føle seg som fremmede her», forteller Lina.
«Jeg føler at hjemlandet mitt er Syria. I Serbia er menneskene annerledes. Kulturen er annerledes. Jeg trenger tid for å føle meg som en av dem. Hvis krigen tok slutt, ville jeg være den første personen på den syriske grensen. Kanskje jeg aldri kommer til å bo i Syria igjen, men jeg vil dra på besøk når jeg kan.»