Omtrent halvparten av befolkningen på planeten vår er kvinner. Før eller siden opplever de aller fleste sin første menstruasjon – og slik vil det fortsette de neste 40 årene av livet hennes. Det er ganske mange år! Så hvordan kan det ha seg at menstruasjon ofte knyttes til tabu og noe vi ikke skal snakke høyt om?
Skam
Skam, stigma og feilinformasjon rundt menstruasjonen bidrar til alvorlige bekymringer for helse og sikkerhet for kvinner og jenter. Menstruasjonsperioder er en biologisk prosess som gjør det mulig for oss mennesker å gi liv. Bør ikke derfor spørsmål knyttet til menstruasjonen handle like mye om menneskerettigheter som kvinners rettigheter?
Utelukkelse
I en rapport utgitt av FNs befolkningsfond (UNFPA) sies det at menstruasjonstabuer kan forsterke kjønnsbasert diskriminering og på flere måter videreføre ideen om at menstruerende kvinner og jenter er «urene».
Når fattigdom og menstruasjonsskam settes sammen, kan resultatet bli alvorlig, ja, dødelig. Globale studier viser en sammenheng mellom menstruasjon, manglende skolegang og tap av lønn. Kvinner over hele verden opplever begrenset tilgang til sanitæranlegg på skolen og på arbeidsplassen.
På grunn av fraværet av trygge, separate toaletter og sanitærforhold på skolen, går mange jenter glipp av utdannelsen. Omtrent en av ti jenter i Afrika kommer ikke på skolen når de har menstruasjon, noe som kan føre til at de dropper ut av skolen for godt – og at de må gifte seg mens de ennå er barn.
I mange kulturer er den første menstruasjonen forbundet med det å bli voksen og klar for ekteskap. Men barneekteskap øker risikoen for tidlig graviditet. I ytterste konsekvens undergraver dette jenters menneskerettigheter. 
Dobbel skam
Nederland er et av verdens rikeste land og det nederlandske folket er kjent for toleranse og åpenhet. Derfor ble Paula Kragten, journalist og grunnlegger av nettmagasinet Period! overrasket over det hun fant ut om menstruasjonsskam i sitt eget land. Forskningen hennes på dette emnet dekker mer enn to tiår. Hun hevder at menstruasjonsblødning først og fremst er et moralsk spørsmål, og for det andre en belastning på husholdningsutgiftene våre. Å be om økonomisk hjelp blir enda vanskeligere når emnet handler om noe som er så tabubelagt. «Faktisk», sier hun, «menstruerende kvinner og jenter uten økonomiske ressurser til å kjøpe hygieneprodukter, kan føle dobbel skam på grunn av både menstruasjonen og fattigdommen.»
Maria van Essen, medstifter til initiativet Together we can do a lot, er enig. Sammen med mannen sin opprettet hun en stiftelse som skulle distribuere mat, klær og andre livsnødvendigheter til familier og enkeltpersoner i nød. Foruten å distribuere mat, har de et lite lager hvor de inviterer folk til å velge det de trenger. «Det skjer ikke veldig ofte», forteller hun, «men noen ganger får vi inn noen esker med «dameting». I stedet for å bare plukke med seg det de trenger, kommer kvinnene til meg og hvisker om de kan få ta med seg en pakke sanitetsbind ekstra. Mens de snakker, ser jeg at de rødmer. Jeg oppfordrer dem alltid til å ta to. Det gjør de gjerne og produktene forsvinner raskt ned i en stor handlepose.»
Covid-19
En undersøkelse viste at en av fire kvinner i alderen 13 til 35 rapporterte at de hadde vanskelig med å håndtere menstruasjonen på grunn av den økonomiske belastningen under pandemien. Mange steder som ellers ville hatt gratis tamponger og bind på toalettene, er stengt. I perioder med hamstring av toalett papir, bind og tamponger, har sårbare kvinner med lavere inntekt tapt.
Menstruasjonsrevolusjon
I fjor var Skottland det første landet i verden som gjorde menstruasjonsprodukter gratis. New Zealand og en del av Australia fulgte etter. Sist måned kunngjorde den franske regjeringen at bind og tamponger vil være tilgjengelig gratis ved alle universitetene fra neste år og utover. Mange andre land har satt temaet på sin politiske agenda.
«Den gode nyheten», hevder Paula Kragten, «er at vi de siste ti årene tør å snakke høyt om dette. Bedrifter som selger tamponger og bind har kastet seg på og brukt produktene sine for å øke bevisstheten rundt publikum. For dem er krav om å bryte tabuet et sterkt markedsføringsverktøy. Det er kanskje ikke ideelt, men det hjelper til å løfte oppmerksomheten. I tillegg er det fremdeles mange kvinner som sliter med helseutfordringer, ikke bare for feil bruk av produkter, men også fordi smerter blir akseptert som normale menssmerter, mens de i virkeligheten kan være en indikasjon på at noe er galt. Vi trenger å utdanne oss selv, så snart som mulig.» 
Tampongskatt
Mange land iverksetter tiltak for å avskaffe avgifter på tamponger, menstruasjonskopper og bind. Argumenter mot moms på mensprodukter er at tamponger og bind ikke er luksus, men helt nødvendige produkter for beviselig halvparten av befolkningen.
Hva gjør ADRA?
I landene ADRA Norge samarbeider med, erfarer vi at jenter som får menstruasjonen, svært ofte slutter på skolen, må gifte seg og blir gravide som svært unge. Viktige komponenter som hører med i vårt arbeid for å gi utdanning, er derfor å gi vaskbare bind, bygge atskilte toaletter for gutter og jenter og legge vekt på hygiene. Vi arbeider hele tiden for holdningsendringer i samarbeid med lokalmiljøene og for at jenter skal inkluderes i skolen uansett alder eller status.
ADRA, Adventist Development Relief Agency, jobber for å fremme rettferdighet og menneskerettigheter. Det kan handle om å gi øyeblikkelig hjelp i krise- og nødsituasjoner og til å forplikte oss i langsiktige partnerskap i samfunnene vi tjener.
Kilder:
https://ureport.in/opinion/4258/
Teksten er bearbeidet til norsk fra original tekst av Meity Bodenstaff- de Folter, ADRA Nederland. Norsk bearbeidelse ved Gry Haugen, ADRA Norge. Foto: ADRA | Frank Spangler