En vond ulykke for mange år siden er årsaken til at Alemita sitter i rullestol. Da hun var ei lita jente på 2 år, skjedde det en ulykke som har preget henne og familiens liv i årene etterpå. Storesøsteren, som ofte hadde som oppgave å ta vare på lillesøster og bære henne i et klede på ryggen, lekte sammen med de andre barna. Som andre barn var hun aktiv, og ville klatre i de høye trærne som bredte seg utover hustakene. Da lillesøsteren uforvarende skled ut av ryggkledet, var katastrofen et faktum.

3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Dagen skal bidra til bevisstgjøring om situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og stimulere til tiltak som kan gi like muligheter til alle mennesker – uansett funksjonsevne.

Den skadede toåringen ble hastet til byen. På klinikken ble det slått fast at skadene i beina var altfor omfattende til at den lille jenta noen gang ville kunne gå på egne ben. Ingen klarte å hjelpe eller hadde kunnskap til å hjelpe.

Familiemedlemmene fortsatte å bære Alemita til hun ble stor og tung. Til slutt klarte faren å få tak i en rullestol. Den kostet mye i forhold til det familien var i stand til å betale.

HÅP

I kulturen som Alemita er en del av er det langt fra en selvfølge at barn med ulike funksjonsutfordringer får lov til å delta sammen med de andre barna og gå på skolen. I dag klarer Alemita seg bra takket være støtten fra medelever, lærere og familie. Holdningsarbeidet og skolens nye fokus på inkludering har hjulpet. Alle barn og ungdommer har rett til utdanning, uansett funksjonsevne. De ansatte, foreldrene og elevene på Alemitas skole kjenner til dette

I dag er Alemita 18 år. På skolen liker hun best å jobbe med datamaskinen når hun har mulighet til det. Hun liker språk (særlig sitt eget språk, oromiffa) og matematikk. Hun trives på skolen, selv om hun er litt eldre enn mange av klassekameratene fordi hun begynte seinere på skolen. Alemita liker tall. Den store drømmen er en utdannelse som regnskapsfører.

650 MILLIONER MENNESKER SKAL IKKE HOLDES UTENFOR

 

I følge FN har om lag 650 millioner mennesker i dagens verden fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser. Ved siden av bevegelseshemning er sansehemninger som nedsatt syn eller hørsel vanlig. I tillegg kommer utviklingshemning og andre typer psykisk funksjonsnedsettelse, samt funksjonshemninger som kan følge av hjerte- og lungesykdommer.

EN NY KONVENSJON

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt i desember 2006. Formålet med konvensjonen er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter og bygge ned hindringer som mennesker i denne gruppen opplever. 102 land, blant dem Norge, har til nå signert konvensjonen.

Artikkel 24 slår fast at inkluderende utdanning er en rettighet. Konvensjonen stiller konkrete krav om hvordan medlemslandene bør legge til rette for at også funksjonshemmede kan nyte godt av de universelle menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Funksjonshemmede har dermed fått en rett til utdanning – som må innfris av landene.

HOLDNINGER OG FORDOMMER BEGRENSER

I mange av Norges samarbeidsland fører nedsatt funksjonsevne til at muligheten til å få skolegang synker dramatisk. I de fattigste landene er andelen funksjonshemmede barn og unge som går på skole anslått til bare 2 prosent. Uten skolegang står langt de fleste uten muligheter til å kunne få arbeid, og mangel på skolegang øker sosial isolasjon. Mennesker med nedsatt funksjonsevne i fattige land er som regel blant de fattigste av de fattige.

Det er ikke bare mangel på ressurser og lovverk som spiller inn. Selv om retten til utdanning er slått fast i nasjonal lov, kan holdninger og fordommer nasjonalt og lokalt være en sterkt begrensende faktor. Måten skolen og skolesystemet er organisert på kan også virke slik at funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper blir utestengt.


The SEAQE project (Strengthening Equity, Quality and Access in Education), is funded by NORAD and private donations through ADRA.
The equity component of the project focuses on providing inclusive education to disabled persons.

Tekst: ADRA | Gry Haugen. Tekst og faktaopplysninger: Norad | Foto: ADRA | Adams/Tor E Tjeransen