Det er fort gjort å gjøre valg i ungdomstiden som kan få både positive og negative konsekvenser for resten av livet. Men noen ganger gjøres valgene for deg, og da har du ikke mye du skulle ha sagt.
Da moren til Nan dro til Thailand for å finne arbeid, ble alt vanskeligere for familien økonomisk. Nan hadde et par år igjen før hun var ferdig på ungdomsskolen og ville ikke reise noe sted. Men moren sa at Nan skulle være med og jobbe for å tjene penger til familien. Kanskje hun kunne få jobb med å sy klær i en fabrikk? Nan var betenkt. Hun hadde hørt historier om andre unges arbeidsforhold på den andre siden av grensen.
Likevel følte hun at hun måtte hjelpe familien som var svært fattige. Nan hadde egentlig to år igjen for å fullføre ungdomsskolen, men sluttet. Hun ble aldri ferdig med 10. klasse. Framtiden lå ikke akkurat lys og åpen foran henne. Det ble til at hun fulgte etter moren likevel – over grensen fra Myanmar til en uviss fremtid i Thailand. Her fikk hun etter hvert jobb som hushjelp hos en familie. Men familien oppførte seg som om de ikke likte henne. De voksne kunne straffe henne for den minste forseelse.
– Hvordan straffet de deg? De kunne slå. Mishandle. Voldta. Det var vanlig at lønnen ble holdt tilbake.
Nan holdt ut i 2 år – uten beskyttelse, identitetspapierer eller en identitet I Thailand.
En dag fikk hun kontakt med en tidligere venn hjemme i Myanmar. Hun kunne fortelle om den nye yrkesskolen som ADRA hadde bygd i den same byen der bestemoren til Nan bodde. Kunne hun bare komme hjem! Det ville være så mye tryggere.
Tanken slo raskt rot. Umiddelbart tenkte hun at dette kanskje ville være muligheten som kunne gi henne en bedre levestandard, nye muligheter – og kanskje en framtid? Et liv?
Da hun i tillegg fant ut at den nybygde ADRA-skolen var gratis, at hun ikke trengte å betale lønn til lærerne og at hun til og med ville få hjelp med penger til bussen hjem til bestemor, ble hun ubeskrivelig glad.
Nan kom inn på linja som akkurat nå utdanner henne innen hotell og restaurant. ADRA vil støtte Nan også i prosessen med å søke jobb når hun er ferdig.
– Vet du at det er mennesker i Norge i alle aldre som gir støtte og sørger for at dette arbeidet er mulig? Ja, smiler Nan over hele ansiktet: Thank you. Hun har lært litt engelsk i engelskklassen. Mengden av ord er begrenset, men det er ikke vanskelig å lese takknemligheten i det varme smilet.
Nå bor Nan bor sammen med bestemoren i et tradisjonelt, enkelt trehus noen kilometer utenfor byen. Sammen forsøker de å skape et liv. Utfordringene star i kø, men endelig klarer Nan å være optimist. Hun har fremtidsplaner!
ADRAs arbeid for å gi yrkesutdanning er mulig på grunn av deg. Nan er én av mange. Mange ungdommer drar over grenser i uvisshet for å søke arbeid. Det går ikke bra med alle. Sammen vil vi gjerne fortsette å redde liv og forandre verden for så mange som mulig – ett liv om gangen…
ADRAs prosjekt i Myanmar tilbyr ungdom teknisk yrkesutdanning. Ungdom som prioriteres ved opptak, er funksjonshemmede, arbeidsledige og ungdom som har falt utenfor skolen, slik som Nan. Skolen støttes med midler fra fastgivere i Norge (Venn for livet), Hjelpeaksjonen og Norad.
Fag som tilbys er søm, data, agro-mekanikk, frisør og hårklipp, jern og metall slik som det er illustrert på bildet, huselektriker og hotell og restaurant. I tillegg trenes alle elevene i et fag som handler om livsferdigheter. Der inkluderes undervisning om hvordan man driver en liten bedrift, hvordan man gjør gode valg og hvordan man er best mulig rustet for arbeidslivet. Fra 2015 har 1215 elever bestått eksamen ved skolen og 972 ungdommer har fått lærlingplass.
Tekst: Gry Haugen, kommunikasjonssjef ADRA Norge. Foto: Frank Spangler, ADRA