Barn trenger skolen
Desmond Tutu, 7. okt. 1931 – 26. des. 2021.
Pandemien er dessverre ikke over. De mest alvorlige konsekvensene rammer kanskje de som ikke blir lyttet til eller roper med den sterkeste stemmen. Vold i hjemmet, tidlige ekteskap og tenåringsgraviditeter har i mange land økt dramatisk i denne tiden. Vi vet at utdanning kan være en motvekt til alt dette.
Hva vil prege 2022?
Flere medier og internasjonale organisasjoner har beskrevet nåværende og potensielle scenarier og situasjoner som vil sette sitt preg på 2022. Konsekvensene for barna etter lang tid uten skolegang hører sentralt med i dette bildet.
1. Utdanningen til tusener av barn forstyrret
Skoler i 180 land var helt eller delvis stengt i 2020 og 2021. Dette har berørt utdanningen til om lag 1,6 milliarder elever. Digital fjernundervisning eller hjemmeundervisning er ikke mulig for alle. Sårbare barn er ofte hardest rammet av skolestenging – jo lenger de er ute av skolen, jo mindre sannsynlig er det at de kommer tilbake. Allerede i tiden før pandemien stod 127 millioner barn og unge i grunnskolealder og ungdom i kriserammede land, uten skolegang.
2. Helse
Pandemien er ikke over, og vil kreve ytterligere helseinnsats. Mange beskriver mangel på helsetjenester og helse-infrastruktur. 4 av 10 gravide har mistet oppfølging av helsepersonell globalt i 2021. I fattige land kan dette bety at nyfødte og mødre ikke overlever fødselen. En positiv helserelatert nyhet fra fjoråret, er at verden har fått en malariavaksine.
3. Økt fattigdom
Den globale pandemien har forsterket forskjeller. Mennesker som lever i ekstrem fattigdom har økt, etter to tiår med jevn framgang. FN anslår at nesten 100 millioner mennesker har falt under fattigdomsgrensen i løpet av pandemitiden. 274 millioner mennesker vil ha behov for nødhjelp og beskyttelse i 2022, mener OCHA.
4. Økende forskjeller øker potensialet for konflikt og sult
Konflikter, tørke og økte matvarepriser bidrar til underernæring og sult. Opp imot 283 millioner mennesker opplever matmangel, ifølge FN. Om lag 45 millioner kvinner, barn og menn er på randen av sult. Underernæring og sult svekker barns fysiske og mentale utvikling.
5. Politiske utfordringer
Myanmar er et eksempel på land som i forbindelse med et militærkupp opplevde politisk uro og store endringer i året som gikk. Vi kunne nevne en rekke andre land. Konsekvensene av slike situasjoner vil fortsette å prege 2022.
6. Sosiale medier kan skape arena for hat
Fra mange land vet vi at hatretorikk på sosiale medier kan lede til vold. I enkelte konfliktrammede land er det en dramatisk økning av innlegg på sosiale medier som tar til orde for vold mot minoriteter og etniske grupper. Samtidig kan sosiale medier ha en positiv innflytelse ved bl.a. å gjøre oppmerksom på humanitære behov i verden.
7. Klimakrisen
Klimakrisen og ekstremvær med hete, tørke og flom, øker verdens helseproblemer. Flere har beskrevet utfordringer knyttet til ulike myggbårne sykdommer, diaré og infeksjoner. Ekstremvær sørger for at mennesker mister hus, hjem og jobb.
8. Mennesker på flukt
65 % av alle flyktninger kommer fra fem land: Afghanistan, DR Kongo, Myanmar, Sør-Sudan og Syria. Utviklingsland tar imot 83 % av alle flyktninger, hvorav de aller fattigste utviklingslandene tar imot 33 %.
Tenk deg at...
Tenk deg at du bor i et hus som er mindre enn halvparten av der du bor nå.
Tenk deg at familien din består av minst dobbelt så mange mennesker.
Tenk deg at du har mistet jobben.
Tenk deg at hovedkrana til vannet og strømmen er stengt. Lageret med ved er tømt.
Matskapet er også tomt, bortsett fra noen hermetikkbokser, suppeposer, noen gulrøtter, litt ris og mel.
For at dere skal klare dere, har du begynt å selge unna møbler, klær og det meste av verdi.
Skolegangen til barna er byttet ut med å finne utveier for å tjene penger.
Det kan være en krevende øvelse – kanskje nesten umulig – å forsøke å sette seg inn i andre menneskers livssituasjoner. På seg selv, kjenner man ikke så mange andre.
«Uten dere ville ikke barna våre hatt en skole å gå til.»
«Det enorme engasjementet for utdanning som alle, både fra programområdet vårt, regjeringen og lærerhøyskolen viste, gjorde inntrykk, forteller Anine Lauterer. «Det var så fint å se eierskapet alle hadde til skolen, og ønsket om å bidra for at barna skal ha en skole å gå på.»
Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på Anine var da ordføreren i et område nord for Timbuktu uttrykte hvordan folk stoler på ADRA, at ADRA holder ut til tross for store utfordringer i området: «Uten dere ville ikke barna våre hatt en skole å gå til. Uten skole og utdanning kan barna bli rekruttert av terroristene.»
Gleden ved å dele: Partnerskap med Kavlifondet gir utdanning i Etiopia
Kavlifondets prioriteringer sammenfalt slik med ADRAs program, særlig når det gjelder miljøvennlige tiltak, som for eksempel installering av solcellepaneler, at fondet nær doblet beløpet som var forespeilet, forteller Elidon Bardhi som er programsjef i ADRA Norge.
Kavlifondet er en norsk, allmennyttig stiftelse som er heleier av Kavlikonsernet. Kavlifondet deler ut hele overskuddet etter drift og utvikling til gode formål. I norsk sammenheng er Kavlikonsernet unikt. Det er det eneste næringsmiddelkonsernet som deler ut overskuddet til gode formål: Det allmennyttige er ikke en del av virksomheten, men hele dens formål.
ADRA Norges årlige møte med Norad
Norad ønsker innovative programmer som bygger på resultater og forskning. Fra ADRAs side ble det stilt spørsmål angående kutt i støtte til utdanning i regjeringens budsjettforslag for 2022 og fraværet av utdanning som tema i utviklingsdebatten. Norad svarte at utdanning er et grunnlag for oppfyllelse av alle bærekraftsmål og derfor fortsatt er en prioritering i norsk utviklingsbistand.
Toppmøte om inkludering av funksjonshemmede
Venn for livet
2020 og 2021 ble to spesielle år med koronasituasjonen som førte til avlysninger og utsettelser av mange planlagte hendelser. Til tross for alt – er ADRAs givere trofaste som alltid. Aldri tidligere har vi hatt så mange faste givere som nå: Vi snakker om barn som gir av egne sparepenger, unge studenter, unge voksne, godt voksne, pensjonister – givere i alle livets faser.
Som en av våre givere pleier å si: «Jo mer jeg gir, jo mer får jeg!» Er det slik med deg også? Vi hører gjerne fra deg om dine erfaringer med å gi. Det er spennende og inspirerende!
Pengene fra deg som fastgiver legges sammen med støtten fra Norad, og på den måten mangfoldiggjøres bidraget ditt. Norad krever 10 % egenandel.
**
Verv en venn? Kjenner det noen som du kunne tenke deg å spørre om å bli fastgiver? Nå er det enklere enn noen gang. Del denne lenken med din venn: https://gi.adranorge.no/vennforlivet
Gi oss tips om dette – og både du og giveren vil få en ny t-skjorte!
Ny rekord for Hjelpeaksjonen
Det er andre året på rad at det blir ny rekord i Hjelpeaksjonen. I 2020 ble det satt ny, oppsiktsvekkende rekord med 3,96 millioner innsamlede kroner – til tross for lite forutsigbarhet og mye forhåndsbekymring. Dør-til-dør-aksjoner kunne skje enkelte steder, men alternative og kreative innsamlingsmåter skjøt virkelig fart.
Kreative innsamlingsmåter, i kombinasjon med innsamling fra dør til dør, viser seg å være det som fungerer best, selv i pandemitid.
«Vipps er svært etablert – og vi kan ikke lenger tenke oss hvordan det ville vært uten denne enkle måten å gi på», sier Gry Haugen, kommunikasjonssjef i ADRA. «Men ingenting kan erstatte et møte mellom mennesker, som det bøssebæringen fra dør-til-dør gir», legger hun til, og håper at mange allerede legger planer for Hjelpeaksjon 2022.
Fikk du telefon på Givergledens dag?
Tekst: Gry Haugen, Kommunikasjonssjef ADRA Norge