Arendalsuka er Norges største møteplass der folk fra organisasjoner og sivilsamfunn samles for å drøfte viktige samfunnsspørsmål. Fire norske bistandsorganisasjoner satte søkelys på Sahel, som er en av verdens mest utfordrende regioner å drive bistand i, da de inviterte utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til panelsamtale på Arendalsukas første dag.
Glemmer vi Sahel? var tittelen på samtalen arrangert av ADRA, NUPI – Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Plan, Redd Barna og Strømmestiftelsen.
Sahel er regionen som ligger like sør for Sahara avgrenset av den frodigere regionen sør for dette beltet av land i randsonen av Sahara. Bakgrunnen for samtalen var den svært krevende geopolitiske situasjonen i området og at Norge i fjor la fram Strategi for norsk innsats i Sahelregionen (2024-2030).
Fra vondt til verre
I Sahel har krisen gått fra vondt til verre, forklarte Morten Bøås, forsker ved NUPI. Folk lever under svært vanskelige kår og de siste årene har både Niger, Mali og Burkina Faso opplevd militærkupp. Bøås nevnte to trender i regionen: Salafi-jihadisme og ny-patriotisme.
Drivere i denne utviklingen er mangel på muligheter for utdanning og arbeid, samt konflikter over rettigheter til land.
– De fleste er nok mer sinte over sine levekår og livsmuligheter enn religiøst overbeviste, mente Bøås, som minnet forsamlingen om at dette er en region der mennesker har 1000 gode grunner for å være sinte.
De store utfordringene i Sahel når sjelden opp i det internasjonale nyhetsbildet. Det er en av grunnene til at man kanskje kan glemme regionen. Bøås mente at dersom vi glemmer Sahel vil det føre til store kostnader for Europa og Norge inkludert større migrasjon fra området, mer ustabilitet i verden og større humanitære behov.
Etter at USA og Europa i stor grad har trukket seg ut av regionen, har Russland fått en betydelig større innflytelse. Bøås kalte det for «det russiske øyeblikk» fordi Russlands sterke innflytelse med tiden vil ta slutt.
Bekymring for terrorisme
Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) nevnte i sin innledning at Sahel kommer i skyggen av mange andre konflikter, men at Norge ønsker å spille en aktiv rolle i regionen. Ministeren nevnte at Norge høsten 2024 opprettet en ny ambassade i Dakar, hovedstaden i Senegal. Denne ambassaden skal betjene Sahel-regionen.
Statsråden nevnte også bekymring over at regionen er et sted der det er grobunn for terrorisme og ekstremisme, samt at myndighetene i stor grad har knyttet kontakt med autoritære regimer.
Gjennom Wagner-gruppen er russerne tydelig til stede i Sahel.
Norges strategi for innsats
Millioner av mennesker står uten tilgang til utdanning og helsehjelp. Det er all grunn til å tegne dystre bilder av den situasjonen befolkningen i Sahel lever under, og hva det kommer til å gjøre med mennesker som mangler helt grunnleggende forutsetninger for å bygge gode samfunn.
Aukrust utdypet de tre hovedsatsingsområdene for Norges strategi for innsats i regionen.
- Humanitær respons og bærekraftig utvikling
- Fredsbygging og stabilisering
- Demokrati og likestilling
Sahel trenger håp
Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, nevnte at det i regionen har vært en økning av antall barn som bor i konfliktområder og økning i antall overgrep mot barn.
– Det er viktig at vi ikke svartmaler situasjonen nå, men tenker langsiktig, sa hun.
ADRA driver et langsiktig arbeid for å gi et utdanningstilbud til barn og unge i Niger og Mali. Programmet er støttet finansielt av Norad og omfatter 15 000 barn i 45 lokalsamfunn der ADRA bidrar til å bygge skoler og styrke læreres kompetanse i samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter.
Generalsekretæren i ADRA, Lena Olsen Sømme, bekreftet at det er svært krevende å gjennomføre utviklingsprogrammene i området, og hun fortalte om at det har vært tilfeller der ADRA har vært nødt til å evakuere lokale medarbeidere på grunn av sikkerhetssituasjonen.
– Vi trenger håp i denne situasjonen, sa Sømme og fortalte at ADRA har sett at foreldre og lærere har forhandlet med lokale jihadister for å få gjenåpnet skoler.
– Det er så viktig med åpne skoler fordi foreldre ser dette som den eneste muligheten for å gi barna en bedre framtid og unngå rekruttering til ekstreme bevegelser, forklarte Sømme, og la til at vi må anerkjenne at det finnes lokale ressurser som vil stå opp for å skape en bedre framtid.
Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge, satte søkelyset på det tredje hovedpunktet i Regjeringens strategi for området: Demokrati og likestilling.
Hun nevnte at regionen ligger lavest på FNs indeksen for både utvikling og likestilling.
– Dette er en av verdens vanskeligste steder å vokse opp som ung jente. Dette er området med høyest andel barneekteskap i verden, hver kvinne får i snitt sju barn og mange jenter går ikke på skole av frykt for trusler og på grunn av radikaliseringen, sa Partapuoli.
Samarbeid på tvers av organisasjonene
Til tross for de store utfordringene med å drive bistand i Sahelregionen er både norske myndigheter og de fire bistandsorganisasjonene som arrangerte panelsamtalen om Sahel, tydelige på at de vil fortsette arbeidet for å gi bedre levekår for befolkningen i området.
Avslutningsvis påpekte generalsekretæren i ADRA at den norske innsatsen i Sahel har flere verktøy å by på. Hun slo et slag for at de norske organisasjonene som arbeider i dette krevende området kan få til mer dersom man i større grad samhandler ved å utnytte den kompetansen som finnes på tvers av organisasjonene.
Tekst | Tor Tjeransen
Foto | Tor Tjeransen / AME (CC BY 4.0)
Lena Olsen Sømme Generalsekretær, ADRA; Gunvor Knag Fylkesnes, Direktør for Politikk og Kommunikasjon, Redd Barna; Morten Bøås, Forsker, NUPI, under arrangementet «Glemmer vi Sahel?» på Arendalsuka 2025.