Jol Jock er den den eneste i sin familie som har fått noen form for skolegang. Nå er han regnskapsfører i ett av ADRAs prosjekter i Sør-Sudan, ved distriktskontoret i delstaten Øst-Ekvatoria.
«På grunn av borgerkrigen, visste jeg at jeg måtte reise langt vekk hjemmefra for å få utdannelse og skolegang,» sier Jol. «Det fantes ingenting der jeg bodde. Skulle jeg bli soldat, slik som mange andre unge? Tanken om at jeg skulle få utdanning og muligheter til å lære, drev meg videre..»
Fra gutt til mann
Livet til Jol Jock har ofte vært en kamp. I ansiktet finnes merkene etter den tradisjonelle seremonien der gutten skulle bli til mann. Han ble brent med ståltråd og fire tenner ble trukket, typisk for hans etnisitet. Hvis han begynte å gråte, ville det vært en evig skam for han selv og familien. Han ville miste all ære og respekt.
Etter en lang periode med forberedelser, ved å blant annet å lære arabisk, bestemte han seg for avreisedag fra Malakal, nord i Sør-Sudan, i 2002. Han sa farvel til moren hjemme og tok fatt på veien mot hovedstaden Khartoum. Bønnene hennes har fulgt ham i alle årene siden.
Kampen for utdanning
Underveis måtte han ta lengre og kortere pauser for å tjene penger for å komme seg videre. Reisen, en strekning tilsvarende Trondheim – Narvik, mange steder uten veier, ble lang og mye mer omstendelig enn han hadde kunnet forutse. En periode jobbet han på gården til en mann som var preget av livet som soldat. Det var en vanskelig tid.
Etter hvert tjente han nok til å komme seg på en båt fra Renk til Rabak. Båtturen tok fem dager. Målet hele veien var utdannelsen. Vel fremme i Khartoum, fikk han gå på skole og bestod grunnskoleeksamen på ett år. Han valgte å reise videre derfra til Kairo i Egypt.
På adventistskolen og videre til Uganda
Jol, som selv ble adventist som ung tenåring, måtte først fullføre videregående skole. Alt tok sin tid, men Jol arbeidet hardt før han endelig kunne motta vitnemålet for en amerikansk grad, fra en adventistskole. Men å komme seg videre med studier, var en nesten uoverkommelig utfordring. Han hadde arbeidet hardt for skolepengene. Han fortsatte å be, og til slutt kom bønnesvaret i form av et stipend til Adventistuniversitetet Bugema i Uganda.
I Egypt hadde Jol hatt flyktningstatus. På mange måter ga dette begrensninger, men på grunn av flyktningstatusen fikk han reise til Uganda med FNs flyktningorganisasjon, UNHCR. I 2015 fullførte han bachelorgraden på Bugema i økonomi. Endelig ville det være mulig å få søke jobber der han kunne bruke kvalifikasjonene sine. Aller helst ville han tilbake til hjemlandet. Først fikk han et praksisår hos en organisasjon i Juba, og senere arbeid som regnskapsfører i Unicef på et av deres kontorer.
På plass i ADRA
I 2019 begynte Jol Jock endelig å arbeide for ADRA som regnskapsfører på et av våre distriktskontorer i Sør-Sudan. Senere ble han bedt om å arbeide i ADRA Norges prosjektområde i delstaten Øst-Ekvatoria.
Det er her vi møter han som en av arbeiderne som gjør ADRAs arbeid mulig.
I flere av de landene der ADRA har arbeid, kan det være krevende å finne lokale kvalifiserte arbeidere til ulike oppgaver. I noen av landene har utdanningssystemer ligget med brukket ryggrad i årtier.
I deres sko
I Sør-Sudan er det ikke uvanlig at lokale ADRA-medarbeidere ofte er folk som selv har opplevd dyp fattigdom og sult. De har gått i skoene til sine medmennesker og vet hva det vil si å være i krevende livssituasjoner og leve fra hånd til munn. Mange har vært på flukt og funnet utdanningsmuligheter der de har kommet. Alle har hatt sin egen unike vei fram til et arbeid i ADRA. Med håp, tro og sterk vilje har de kommet seg dit de er i dag.
Jol Jock synes ikke det er vanskelig å se en dypere mening i å arbeide med tall og systemer. Han har gått veien til menneskene han jobber for. Han har på mange måter hatt skoene på selv.
Tekst og foto: ADRA | Gry Haugen