En uttalelse fra ADRA Norge / ADRA Europa
Beskyttelse av særlig sårbare grupper må være i sentrum for alt humanitært arbeid. I væpnet konflikt er kvinner og barn spesielt sårbare. Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med krigen i Ukraina, fordi kvinner og barn utgjør størstedelen av de som søker tilflukt internt og i naboland. Ifølge tall fra FN har 4,1 millioner mennesker til dags dato flyktet fra Ukraina. Halvparten av flyktningene er mindreårige og noen kommer uten ledsager. Andre sårbare grupper er mennesker med funksjonsnedsettelser, eldre mennesker, mennesker av andre nasjonaliteter som prøver å forlate Ukraina og som faller utenfor, men også menn: desertører fra begge sider er under høyt press.
Styrke og ønske om å bidra
ADRA-nettverket har beredskapsteam i grenseområdene i de nærmeste nabolandene, så vel som inne i Ukraina. Med erfaringer etter flere tiår med globalt engasjement, har vi tilegnet oss viktig kunnskap om humanitær bistand. For hver dag som går i denne pågående krigen ser vi at kvinner og barn blir stadig mer påvirket av den eskalerende krigen. ADRA møter kvinner som krysser grensen til Polen og andre naboland, og som ikke bare tar vare på seg selv, men også flere barn og eldre mennesker. Kvinnene viser imponerende styrke, mot og solidaritet overfor hverandre. Med bagasje og barn i armene hører vi dem spørre: «Hva kan jeg gjøre, hvor kan jeg finne jobb?» Det finnes knapt med løsninger på disse spørsmålene, og midlene til å bryte ut av situasjonen de står i er få. I respons til krisen, og med den hjelpen som gis, må kvinners og barns behov og utfordringer være hovedfokus slik at de kan få tilstrekkelig og relevant hjelp i den situasjonen den enkelte befinner seg i.
Beskyttelse for kvinner og barn på flukt
Vi ber om økt beskyttelse for kvinner og barn som er på flukt. Hjelpeorganisasjoner kjenner til tilfeller av vold og menneskehandel ved grensene, mange av disse hendelsene faller inn under kjønnsbasert vold og moderne slaveri. Enkelte forbedringer når det gjelder sikkerhet er gjort. For eksempel har man nå ved den polske grensen, satt inn sikkerhetspersonell for å beskytte flyktninger på vei til mottakene.
Men kriminelle finner dessverre metoder. Mange flyktninger mangler kunnskap om hvordan de kan unngå potensielt farlige situasjoner når de krysser grensene. Mangel på språkkompetanse og tolker er med og forsterker vanskelighetene for mange. Transporttjenester forkledd som «ekte hjelp» kan fort endre karakter og bli farlig. Det er lite kontroll med de som kjører til grensen på privat initiativ og henter flyktninger. Frykt og skepsis, sammen med utilstrekkelig rådgivning, skaper utfordringer knyttet til registrering. Selv om det oppfordres til registrering, er det foreløpig ingen formelle krav for ukrainske statsborgere å registrere seg når de ankommer Schengen-land, noe som har hindret koordinerte beskyttelsestiltak. Humanitære og statlige aktører har problemer med å identifisere enkeltpersoner, sikre familiegjenforening og dele informasjon om beskyttelse.
Grensepasseringene koster ekstra krefter
Selv om den midlertidige beskyttelsen på grunn av tilstrømmingen av mennesker på flukt fra Ukraina ble vedtatt 4. mars 2022 for å sikre rettigheter, skjer selv ikke grensenepasseringene problemfritt. Å krysse grensen blir stadig vanskeligere: Køene er lange, og togturer foregår under umenneskelige forhold. Det har vært mange tilfeller av lange timer med venting ute i kulden, om natten i minusgrader uten husly, mat, vann eller annen hjelp. Registrering av flyktninger tar svært lang tid, og hvert dokument sjekkes ved grenseovergangene mens det tas biometriske bilder av flyktningene. Dette krever koordinering mellom landene, for å minimere ventetid og sikre trygg og smidig passering.
Veldig lite er forutsigbart
Det er også et økende antall mennesker som blir fordrevet inne i Ukraina. 6,5 millioner mennesker har blitt internt fordrevet, rykket opp med røttene, av konflikten, ifølge UNHCR. Flukt internt i et land skjer ofte når samfunnstjenester blir borte, infrastruktur ødelagt og når mennesker erfarer fysiske og psykiske traumer og tap som gir redusert motstandskraft. Begrenset mobilitet hindrer mange i å flykte, særlig når det gjelder eldre og omsorgspersoner.
Tiden og alt det man har opplevd før man krysser grensen, spiller en stor rolle for hvor sårbar man er – og hvor stort behov det vil være fremover for ekstra støtte. De neste bølgene av flyktninger som krysser grensene til vestlige naboland forventes å ha mindre ressurser og færre sosiale kontakter, noe som gjør menneskene ytterligere sårbare.
Veldig lite med denne krigen er forutsigbart, og ingen vet nøyaktig hvordan ting vil utvikle seg fremover. Desperasjon, og ønsket om å forlate en kaotisk situasjon, kan vokse i befolkningen. Det som er helt sikkert, er at flyktninger som krysser grensen har behov for spesiell psykososial støtte på grunn av krigstraumer og for mange dessverre også kjønnsbasert vold.
Veien videre
Flyktninger må få vite om rettighetene sine og hvor de kan få mer informasjon. På vei vekk fra krig og mot en usikker fremtid med mulige nye farer i et annet land, er det avgjørende å effektivt sørge for trygge passasjer, og å formidle tilstrekkelig juridisk informasjon på forståelig språk. Da vil man kunne fortelle hvor det finnes informasjon, gi psykososial, medisinsk og juridisk hjelp, overnatting og garanti til flyktninger om at registreringen av deres personalia er beskyttet og ikke vil ha negative konsekvenser for deres personlige sikkerhet og rett til å bevege seg fritt.
Å etablere et rettshjelpssystem må være en prioritert for å sikre menneskers rettigheter. Vi etterlyser politisk samarbeid knyttet til dokumentasjon ved grenseoverganger, slik at prosedyrer skjer én gang, og ikke ved hver eneste grensepassering når man reiser videre. Passasjer må sikres og være trygge. Når det oppstår ventetid ved grenseoverganger, skal ikke folk fryse. De må få mat og medisinsk hjelp. Det må være åpen kommunikasjon med flyktningene om hvilke prosedyrer som gjelder. Lokale myndigheter må forstå hva slags behov sårbare mennesker har, og sette inn tiltak for å beskytte flyktningene.
Ved siden av grunnleggende behov som å ta vare på barna, legehjelp og ernæring, er det stadig et økt behov for tiltak rettet mot psykisk helse og psykososial støtte (MHPSS). Forebygging og styrking av psykososial helse nå vil danne grunnlaget for redusering av traumer som kan vare og fortsette i generasjoner.
Til slutt foreslår vi at flere kvinner ansettes for offisielle og sivile aktiviteter i grenseregioner. Dette kan bidra positivt som tiltak for å beskytte de mest utsatte kvinnene og barna.
Om ADRA
ADRA arbeider med utviklingshjelp og hjelp i katastrofesituasjoner i 118 land. Arbeidet styrker lokalsamfunn og bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling. Vi hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet.