Flere medier og internasjonale organisasjoner beskrev nylig nåværende og potensielle scenarier og situasjoner som preger tiden. Konsekvensene for barna etter lang tid uten skolegang hører sentralt med i dette bildet. Heldigvis er det mye vi kan gjøre noe med – og dermed motvirke!
Utdanningen til tusener av barn er forstyrret
Skoler i 180 land var helt eller delvis stengt i 2020 og 2021. Dette har berørt utdanningen til om lag 1,6 milliarder elever. Digital fjernundervisning eller hjemmeundervisning er mulig for fåtallet. Sårbare barn er ofte hardest rammet av skolestenging – jo lenger de er ute av skolen, jo mindre sannsynlig er det at de kommer tilbake. Allerede i tiden før pandemien stod 127 millioner barn og unge i grunnskolealder og ungdom i kriserammede land, uten skolegang.
Hjemmelaget ball og glede hører sammen. Foto ADRA | Gry Haugen
Helse
Pandemien er ikke over, og vil kreve ytterligere helseinnsats. Mange beskriver mangel på helsetjenester og helse-infrastruktur. 4 av 10 gravide har mistet oppfølging av helsepersonell globalt i 2021. I fattige land kan dette bety at nyfødte og mødre ikke overlever fødselen. En positiv helserelatert nyhet fra fjoråret, er at verden har fått en malariavaksine.
Økt fattigdom
Den globale pandemien har forsterket forskjeller. Mennesker som lever i ekstrem fattigdom har økt, etter to tiår med jevn framgang. FN anslår at nesten 100 millioner mennesker har falt under fattigdomsgrensen i løpet av pandemitiden. 274 millioner mennesker vil ha behov for nødhjelp og beskyttelse i 2022, mener OCHA.
Økende forskjeller øker potensialet for konflikt og sult
Konflikter, tørke og økte priser på mat, bidrar til underernæring og sult. Opp imot 283 millioner mennesker erfarer matmangel. Om lag 45 millioner kvinner, barn og menn er på randen av sult. Underernæring og sult svekker barns fysiske og mentale utvikling.
Politiske utfordringer
Myanmar er et eksempel på land som i forbindelse med militærkuppet for ett år siden har opplevd politisk uro og store endringer. Vi kunne nevne en rekke andre land med uro. Konsekvensene av situasjoner med krig og konflikt vil fortsette å prege 2022.
Barn med funksjonsnedsettelser er oftest blant de mest sårbare i fattige land. Foto ADRA | Frank Spangler
Sosiale medier kan skape arena for hat
Fra mange land vet vi at hatretorikk på sosiale medier kan lede til vold, slik som flere nyhetskilder og tidskrifter beskriver. I enkelte konfliktrammede land er det en dramatisk økning av innlegg på sosiale medier som tar til orde for vold mot minoriteter og etniske grupper.
Samtidig vet vet og erfarer vi at sosiale medier ha en positiv innflytelse ved blant annet å vekke oppmerksomhet på humanitære behov i verden.
Klimakrisen
Ekstremvær med hete, tørke og flom, øker verdens helseproblemer. Flere har beskrevet utfordringer knyttet til ulike myggbårne sykdommer, diaré og infeksjoner. Ekstremvær sørger for at mennesker mister hus, hjem og jobb.
Mennesker på flukt
65 % av alle flyktninger kommer fra fem land: Afghanistan, DR Kongo, Myanmar, Sør-Sudan og Syria. Men merk: Utviklingsland tar imot 83 % av alle flyktninger, hvorav de aller fattigste utviklingslandene tar imot 33 %.
Kilder som det siteres fra i artikkelen: Global humanitarian overview (OCHA), The New Humanitarian, Bistandsaktuelt.