For noen måneder siden begynte jeg å lese om historien bak World Humanitarian Day, Verdens humanitære dag, som markeres globalt 19. august. Jeg fant en komplisert historie om en helt i krigen mot diktatur; Sergio.
Sergio Vieira de Mello var en FN-diplomat som ble drept av en selvmordsbomber som kjørte en lastebil inn i FNs hovedkontor i Baghdad, Irak 19. august 2003. Selvmordsbomberen og tjueen andre mennesker ble drept. I sine 34 år i tjeneste, flyttet Vieria de Mello «med overskriftene» idet han jobbet i Bangladesh, Sudan, Kypros, Mosambik, Libanon, Kambodsja, Bosnia, Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo, Kosovo og Øst-Timor.
Hans profesjonelle liv var utfordrende og rikt på samme tid. Men hvem var Sergio som person? Kolleger beskrev ham som en blanding av «James Bond og Robert Kennedy». «Han hadde blindsoner og gjorde mange feil, men han sluttet aldri å stille spørsmål ved egne beslutninger eller fra de daværende regjeringene. Samtidig som han arrangerte matutdelinger, organiserte
returnering av flyktninger eller forhandlet med krigsherrer, engasjerte han kolleger i spørsmål som: Kan fred vare uten rettferdighet? Kan humanitær hjelp gjøre mer skade enn godt? Er FNs enestående verdier – habilitet, uavhengighet og integritet – levedyktige i en tidsalder med terror? Når er militær styrke nødvendig? Han hadde ikke luksusen av å kun stille spørsmålene. Han måtte finne svar, anvende dem og leve med konsekvensene.» (Samantha Power, Chasing the Flame, s. 11)
Det har gått mange år siden den tragiske hendelsen som tok livet av mange humanitære kolleger i Irak, men jeg tror det er fem viktige ting verden kan lære etter Sergio Vieira de Melos:
- Legitimitet betyr noe. Etter Viera de Mellos mening måtte regjeringer, FN og frivillige organisasjoner demonstrere hvorfor de er viktige for folk i ulike lokalsamfunn. Han mente at legitimitet oppnås gjennom å spille etter reglene og ved å bringe konkrete forbedringer, som krever kulturellsensitivitet og ferdigheter.
- Engasjer alle. Spoilere, dvs. enheter som forstyrrer lokalsamfunn, ikke anerkjente stater og ikke-statlige militante, må alle være engasjert del av forhandlinger. Tidlig i karrieren var Vieira de Mello også veldig kritisk overfor store politiske aktører. I årene som fulgte ble han mer tilpasningsdyktig, og mestret ferdighetene i diplomati. Han trodde på kraften i dialog og på å engasjere alle parter.
- Redde mennesker må beroliges. Han trodde på frihet fra frykt. Frykt er en dårlig rådgiver og gjør det veldig enkelt å manipulere mennesker. I løpet av sin lange karriere innså Vieira de Mello at folk trekkes mot ekstremisme når de ble styrt av frykt.
- Verdighet er hjørnesteinen for systemer. Vieira de Mello trodde ikke bare, men praktiserte verdighet på mikro- og makronivå. I sitt private liv ga han hjelp til mennesker rundt seg. Samtidig presset han på at internasjonale systemer skulle være mer effektive og humane, for å fokusere på verdigheten til enkeltpersoner, samfunn og nasjonene. Han var veldig bevisst på at fremtiden tilhørte menneskene som bodde der.
- Organisasjoner som gir humanitær bistand må arbeide ydmykt og tålmodig i landene. Den utålmodige humanitære filosofen ble mer optimistisk senere i karrieren, og anerkjente at alle som kom inn i et krigsherjet og katastrofedrevet samfunn måtte gjøre det med ydmykhet og tålmodighet. «Vi har alle en tendens til å måle og dømme historien i lys av vår eksistens,» sa han i en tale. «Vi må innta et mer langsiktig perspektiv. Historien har ikke det travelt.»
Da jeg leste bøker, artikler og så dokumentarfilm om ham, kunne jeg se at Sergios historie ikke på noen måte er lett. Han var langt fra perfekt, og hans personlige liv var et rot. Men det var en ting som imponerte meg i særdeleshet. Sergio Vieira de Mello var klar til å ofre sitt eget liv for prinsippene han trodde på. For ham eksisterte globale normer og prinsipper for å beskytte de mindre mektige, for å beskytte mindretallet mot majoritetens brutalitet.
Hvis livet gir deg noen sitroner akkurat nå, håper jeg at Sergios historie vil inspirere deg i til å lage et glass lemonade, se en film om ham og tenke på din egen livshistorie og fotavtrykkene du skaper i andres liv.
Happy World Humanitarian Day!
Hilsen Maja Ahac
Head of Advocacy, ADRAs regionale kontor i Europa