Fryktet at hvert øyeblikk ville bli det siste

I begynnelsen av dette året fikk Aisha og Natalie en liten bror. Han kom til verden i en vanskelig tid. Familien til Aisha og Natalie har opplevd krevende tider før da jentene selv var babyer, og krigen kom til nabolaget deres i Syria. De husker særlig da bombene falt rundt dem, og familien måtte gj

emme seg i hjemmet en hel uke. De fryktet for livet og kunne ikke en gang gå ut for å kjøpe brød.

Da familien omsider kunne gå ut, var det ikke noe melk å få tak i til den da 5-måneder gamle Natalie. Jentenes mor, Walaa, sa til ektemannen: «Hvis vi blir her, vil jentene og jeg dø». Far Mohammad tok da den vanskelige bestemmelsen om å snike seg ut av Aleppo på en buss som skulle til Libanon. «Vi reiste med hjertet i hendene», forteller Walaa. «Vi fryktet at hvert øyeblikk ville bli vårt siste».

Da de kom til Libanon, stuet de seg inn i et hus med 27 slektninger. Slik levde de i flere måneder, men etter hvert fant Mohammad en jobb som møbelsnekker og familien kunne begynne å stable seg på bena igjen. Da det hadde gått et år kunne familien flytte inn i sitt eget hjem. Livet ble lettere.

I oktober 2019 ble hverdagen brått forstyrret da det ble sammenstøt mellom frustrerte libanesiske innbyggere og regjeringen, som de så på som korrupte og årsak til den økende økonomiske krisen i landet. Demonstranter strømmet til gatene i ukesvis for å kreve at regjeringen skulle gåav. De blokkerte veier og brant dekk. En etter en bukket de lokale virksomhetene under for det økonomiske presset. Syrere som Mohammad var ofte de første til å miste jobbene sine.

I begynnelsen av 2020 ble ikke situasjonen bedre, og mange familier kunne ikke lenger betale husleie eller kjøpe mat. Nå utfordrer koronapandemien situasjonen ytterligere.

I desember møtte Aisha og Natalies familie denne utfordringen. Mohammad hadde ikke hatt jobb på over to måneder, og familien måtte gi fra seg den lille leiligheten sin. Hva skulle de gjøre? Reise tilbake til i Syria eller bo på gata i Beirut? I Syria var det ingenting å dra tilbake til, og Walaa ventet barn om mindre enn en måned. Begge alternativene virket umulige. Det var da Walaas bror kom med løsningen: «Flytt inn til oss til du kommer deg igjen».

Nå bor Aisha og Natalie i campingstil i onkelens hjem, sammen med sin nye lillebror Mustafa, foreldre, fire søskenbarn og fire onkler og tanter. I begynnelsen av 2020 ble ikke situasjonen bedre, og mange familier kunne ikke lenger betale husleie eller kjøpe mat. Koronapandemien har bare gjort situasjonen ytterligere vanskelig. Gruppen på tretten deler en bitteliten toroms leilighet og overlever utelukkende på lønnen til den ene tanten som har klart å beholde jobben.

Men Natalie og Aisha spiser seg mette hver dag takket være donasjoner fra generøse givere i Norge. Nå har Mohammad og Walaa ikke bare mat å spise, men de føler også at de kan bidra til storfamilien som de bor sammen med.

Aisha og Natalie går på en skole som ADRA støtter med varm skolelunsj hver dag. Vi håper du vil fortsette å støtte dette prosjektet. For noen av barna er skolelunsjen det eneste måltidet de får.

Støtt prosjektet her!