Simon er utdanningskoordinator i ADRA Sør-Sudan. Han var nylig i Norge i forbindelse med en Sør-Sudan-konferanse der han holdt et engasjerende foredrag for mange mennesker. På konferansen fikk han også møte generalsekretær i Kristelig Folkeparti, Hilde F. Johnson, tidl. utviklingsminister i Norge og FNs spesialutsending til Sør-Sudan (2011-2014).
Her er Simons historie:
«Gud har alt under kontroll. Han skapte armeen og satte den i sitt sted her på jorden. Gud sender mennesker til jorden, men hvis de oppfører seg dårlig, kan soldatene sende de tilbake. Dette lærte jeg av læreren min. Dette er tankegangen som jeg ble innprentet.»
Simon ble født i Sør-Sudan i 1979. Barndommen var preget av en krig som påvirket skolegang og familie. Familien ble drevet på flukt. Da han var syv år ble familien tvunget til en grenseby i retning Uganda. «Jeg var syv år og gikk i 2. klasse på skolen. Vi bodde vi i nærheten av en kirke,» minnes Simon. «Min far hadde en grei utdannelse og hadde jobb i kommuneadministrasjonen, men moren min hadde avsluttet skolegangen etter barneskolen og kunne knapt lese,» forteller han. «Jeg hadde ni søsken. Tre av de døde. Dernest hadde min far to andre koner, noe som var akseptert i det kristne, anglikanske Sør-Sudan. Sannheten er at jeg egentlig ikke vet nøyaktig hvor mange søsken jeg har! Nå er de spredt rundt omkring; noen i Sør-Sudan, andre i Khartoum, i USA og Canada.»
Vi skulle lære å «beskytte oss selv»
Siden det var krig, skulle alle som jobbet for myndighetene trenes i militæret. Deretter skulle studentene trenes. Til slutt kom turen til barna: «Unnskyldningen var at vi skulle lære å beskytte oss selv,» sier Simon stille. Det var skole og militær trening annen hver dag. På lørdagene måtte de dyrke jorda for lærerne. «Der og da tenkte vi at alt dette var greit. Men nå forstår jeg at jeg i realiteten var flyktning, barnesoldat og barnearbeider. Det var slettes ikke greit. Som 7-åring lærte jeg militær taktikk, å marsjere og følge ordre. Jeg fikk ikke lov til å være barn.»
Mange av barna syntes livet som soldat var spennende, og da John Garang, som var visepresident i Sudan, ga etter for internasjonalt press og tillot barna å gå tilbake til skolebenken, var det likevel mange av barna som fortsatte soldatlivet. Livet som soldat ga nemlig mange fordeler, stor respekt og makt: «For en soldat betyr geværet alt – og kan brukes til alt. Det gir mat, eiendom og etter hvert en ektefelle. Geværet gir makt til å plyndre, voldta og drepe. Tanken er at Gud har alt under kontroll. Han skapte armeen og satte den i sitt sted her på jorden. Gud sender mennesker til jorden, men hvis de oppfører seg dårlig, kan soldatene sende de tilbake. Dette lærte jeg av læreren min. Dette er tankegangen.»
Et livsviktig valg
Faren ga Simon et valg om han ville tilbake til skolen eller fortsette som soldat. Simon var 10 år da han selv valgte å forlate brakkene og fortsette skolegangen. «Barna som vokser opp i disse forholdene hjernevaskes mer eller mindre. Noen beholder sin samvittighet. Likevel, hvis de blir sinte eller provosert, kan de gjøre dumme ting. Nå er det dessuten farligere, fordi narkotiske stoffer har blitt mer utbredt. Disse stoffene blir solgt for å «hjelpe på stress og gi energi».
Livet som flyktning ga muligheter
Familien til Simon ble jaget inn i Uganda til nok en flyktningtilværelse. I begynnelsen foregikk skolegangen under trær. Simon fullførte skolegangen i Uganda og fikk siden et stipend for å gå på lærerskolen i Arua, nord i Uganda. 25 år gammel var han tilbake i hjemlandet: «Jeg, broren min John og noen venner fra skolen hadde en drøm om å forANDRE. Vi startet en skole i den opprinnelige hjembyen min,» sier han. Simons skole fikk mange studenter, og til og med folk som jobbet for offentlige kontorer og myndigheter kom for å lære. Etter en tid ble han med i gruppen som arbeidet med å etablere et pensum for alle skoler i Sør-Sudan. Simons fag og hovedinteresse var kjemi, matematikk og fysikk. Men utfordringene og hindringene var store. Med mangel på tilgjengelige ressurser ville ikke undervisningen bli annet enn teori. Han var bekymret.
Jeg var akkurat som dem: Alt er mulig!
I 2006 fikk Simon jobb i ADRA. Her opplevde han at han virkelig kunne gjøre en forskjell. Etter noen år fikk han et overordnet ansvar for utdanning i ADRA Sør-Sudan. «Dette arbeidet er ikke teoretisk. Barna som vi hjelper er i den samme situasjonen som jeg var i min barndom. Jeg var i deres sko, jeg var akkurat som dem – men hør: Jeg klarte det! Derfor vet jeg at mange av disse barna også kommer til å klare det. Det er en stor opplevelse å snakke med og lytte til barn og voksne som vil hjelper. Vi gjør verdens viktigste jobb!» smiler Simon stort.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS
Sør-Sudan er et land med borgerkrig og konflikter. Kvinner, barn og svake grupper rammes hardest. ADRA gir utdanning til lærere, arbeider for å bygge skoler, inkludere sårbare grupper og gi rent vann og latriner. Nær 2 millioner mennesker er på flukt internt i landet, og ca. 2 millioner er på flukt i naboland. Befolkningen er i gjennomsnitt 33 år.
Det er ikke mulig å sette oss inn i andres sko hvis vi ikke lytter til deres historie. Oppveksten som barnesoldat og flyktning gjør at Simon identifiserer seg hundre prosent med mange av de menneskene han og ADRA jobber for. Takk for at DU er med og gjør arbeidet for at barn får utdanning i Sør-Sudan mulig.
Foto Simon og Hilde F. Johnson: Birgit Philipsen, generalsekretær ADRA Norge
Tekst: Gry A. Haugen, Kommunikasjonssjef ADRA Norge