Introhistorie:

Christine Caine ble oppringt en desemberkveld i 2008. Det var en av prosjektlederne hennes i Hellas. Han hadde mottatt en telefon fra det greske politiet om at de hadde et offer for menneskehandel som trengte husly og omsorg. For Christine var det uventet at politiet var såpass villige til å overgi offere for menneskehandel til deres omsorg. De hadde akkurat startet opp, hadde ennå ikke åpnet krisehjemmet, og var egentlig helt ferske på dette området.

To av hennes teammedlemmer befant seg den kvelden på en bussholdeplass i Hellas, hvor de ventet på denne personen, en jente ved navn Zoe. De var spente. Hvordan ser hun ut? Hvilket språk snakket hun? Ville de i det hele tatt være i stand til å kommunisere? Hva sier man til en som har vært offer for menneskehandel? Er vi klare for dette?

Så kom bussen. Den stoppet opp. En flokk med mennesker strømmet av bussen, og etter hvert som det tynnet seg ut, fikk de øye på henne. Hun holdt jakken tett rundt seg for å holde seg varm. Blikket hennes var rettet mot bakken, det var tydelig at hun var redd. Det var ikke så rart.

Zoe hadde opprinnelig kommet til Hellas i den tro at hun skulle jobbe som servitør. Men hun var blitt lurt, og ble tvunget inn i prostitusjon, seksuelt slaveri. Hun hadde nå vært i denne situasjonen i tre år før hun ble fridd ut, og hun hadde akkurat vært alene på en fem timer lang busstur for å møte disse menneskene hun ikke ante hvem var.

De hilste, og tok henne med til hennes nye hjem. Slik åpnet A21’s første krisehjem for ofre av menneskehandel.

Det tok flere dager før hun så dem inn i øynene, men etter hvert som de viste henne kjærlighet og hun skjønte at hun kunne stole på dem, begynte hun sakte men sikkert å blomstre.

Etter hvert begynte hun å få livet tilbake på beina igjen, fikk de papirene og dokumentene hun trengte slik at hun kunne jobbe, hun begynte å gå i en menighet, hvor hun også fikk oppleve ekte omsorg og fellesskap, og tok etter hvert imot Jesus og ble medlem i menigheten.

Etter noen måneder dro Christine til Hellas, og hun var overveldet over forandringen som hadde skjedd i Zoe. Nå var hun rak i ryggen, og hun smilte. Hun hadde fått livsgnisten og verdigheten tilbake, og nå ønsker Zoe selv å gjøre noe for å hjelpe andre ofre for menneskehandel til å få arbeidserfaring.

Christine Caine er kristen, og det hun gjorde ved å opprette A21 og disse krisehjemmene er kun ett eksempel på hvilken forskjell en Gudsinspirert kjærlighet kan gjøre for mennesker som har vært i sårbare situasjoner, inkludert slaveri, og hvilken kraft som kan slippes løs når mennesker velger å bruke sine evner for Gud på en meget håndfast måte. Organisasjonen A21, som Christine var med å opprette, jobber nå i 12 ulike land for å avskaffe moderne slaveri.[1]

Christine er ikke den eneste eller den første som har stått opp for de svake.

Saken Christine ble inspirert til å bidra i begynner ikke med henne selv.

 Bibelen og sosial rettferdighet:

Det finnes en del ting som går som røde tråder gjennom hele bibelen. En av de som vi ser klart, er at Gud taler de undertryktes sak.

Et av de første eksemplene vi finner i bibelen, og en av hendelsene som var med på å danne grunnlaget for nasjonen Israel i det Gamle Testamentet, var da Gud fridde Israelittene ut fra slaveri i Egypt. Selv om det fantes slaveri i bibelsk tid, og praksisen helt klart ikke var ideell, ser vi at Gud forsøker å ta israelittene i retning frihet og omsorg for de svake. Om du leser lovgivningen rundt slaveri i bibelen ser du at slaveri nærmest fungerte som et økonomisk sikkerhetsnett. Om du kom i økonomisk uføre var en mulighet å bli en slave. Hvert syvende år, kalt sabbatsåret, skulle slavene frigis, og attpåtil bli frigitt med nok ressurser til å klare seg. Israel som samfunn var bygget opp slik at om du kom skjevt ut ville det ikke vare for alltid.[2]

Gjennom det gamle testamentet ser vi dog at Israel ikke levde opp til sitt ideal om å tale den undertryktes sak, og Gud reiste opp profeter som irettesatte nasjonen for sin sosiale undertrykkelse og oppfordret til rettferdig behandling av de svake og utsatte i samfunnet.[3]

Vi ser dette fokuset også i Jesu liv. Han så konsekvent til de som ble regnet som lavest på den sosiale rangstigen: tollere, prostituerte, syndere, syke. Han spiste med dem, helbredet, og gav dem verdighet. I tillegg irettesatte han de religiøse lederne for å utelate å gjøre dette.[4]

Så slo han til ved roten, og gjorde det eneste som kunne fri oss ut fra årsaken til all smerte her i verden.

Det Christine gjorde ved å starte A21 er kun ett uttrykk for hva Gud alltid har søkt å gjøre.

Han søker å sette oss fri.

Slaveri i dag:

Zoe er heller ikke den eneste som har opplevd slaveri i moderne tider. [5] Ikke alle ender opp i tvungen prostitusjon, slik som Zoe.

Noen blir lovet arbeidsmuligheter i andre land, men ender opp i tvunget arbeid av forskjellige slag, hvor slavedriverne bruker trusler, gjeld og andre midler for å holde disse menneskene fanget. Om det er på fabrikker, plantasjer, gruver, til og med bilvask, i Norge, så er fellesnevneren at de er bundet, og de får ikke levelig lønn.

Andre igjen ender opp som barnesoldater. Den største metoden brukt for å få folk inn i slaveri er å reklamere for falske jobbmuligheter.

Statistikken er der. Og den består av enkeltpersoner, som Zoe. Det er ubehagelig å tenke på. Desto viktigere blir det at vi ikke responderer på dette med likegyldighet.

Slaveri er som all annen forretning. Om du vil åpne en café må du finne mennesker som ønsker det du selger (etterspørsel), og du må finne en tilførsel av den maten du selger (forsyning). Menneskehandel fungerer på samme måte. I boka #gjørnoe beskrives det på følgende måte:

«Forsyningen i konteksten av menneskehandel er sårbare mennesker. Mange ting kan gjøre en sårbar, folk kan vokse opp i fattigdom … eller i en minoritetsgruppe. Eller urettferdighet banker på døren gjennom krig, konfliktområder og hungersnød, og gjør folk desperate etter et nytt og bedre liv. Dette er også de minst savnede menneskene i verden, de er ikke tatt høyde for, ingen savner dem eller vil lete etter dem om de forsvinner.

Etterspørselen, det er det vi som står for, du og jeg. Vi skaper en etterspørsel etter prostitusjon og pornografi, helst så billig som mulig. Vi etterspør billige ting og klær, men spør ingen om hvordan disse tingene kan være så billige. Vi ønsker billig bygging av hus, men er blinde for arbeiderne som arbeider på byggeplassen. Vi ønsker billig frukt fra eksotiske land, kaffe, sjokolade og matvarer, og spør ikke hvordan det blir produsert eller under hvilke omstendigheter. Vi skaper en etterspørsel etter organer og spedbarn på svartebørsen. Listen er lang, og selv om noen av disse eksemplene kan synes langt fra din egen virkelighet, relaterer minst ett av dem til ditt liv.»[6]

Menneskehandel er avhengig av mennesker i sårbare situasjoner, så om man kan gjøre noe for å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner kan man også bidra til å forebygge slaveri. Ved å støtte organisasjoner som hjelper til å gi utdanning til og bedre leveforholdene for utsatte mennesker kan man indirekte være med på å bekjempe rekrutteringen.

Om vi liker det eller ikke er vår forbrukerkultur og vårt ønske om billige varer og tjenester med på å danne en etterspørsel etter arbeid som foregår under dårlige forhold. Faktum er at noen av de tingene du bruker i hverdagen sannsynligvis er blitt produsert av slaver. Klær og elektronikk er områder hvor sannsynligheten er at du har hatt en slave til å produsere noen av tingene du eier. Det samme gjelder tjenester. I Norge er har det vært eksempler på slaverilignende tilstander i bilvaskindustrien[7], og svart arbeid er også med på å gjøre det lettere å gjennomføre slaveri. Om du noen gang har sett på pornografi, så er sannsynligheten der for at noe av det du har sett på har involvert slaver.[8]

Du kan sammenlikne vår situasjon med 1800-tallets slavedrivere. Den eneste forskjellen er at i dagens vestlige verden lever slavene ofte lenger unna, samt at vi ikke har helt oversikt over nøyaktig hvilke av våre ting og tjenester som er produsert av slaver. Jeg vet at ingen av oss ønsker slaveri, men i praksis lever vi faktisk på mange måter som ubevisste slavedrivere, ved vår etterspørsel av for billige varer og tjenester.

Denne tanken er den som kanskje er mest ubehagelig. Det er ille nok at slaveri finnes. Men at du, jeg, i den vestlige forbrukerkulturen vi lever i, er med på å mer eller mindre ubevisst støtte opp om slaveri, det er ubehagelig. Og jeg tror det bør føles ubehagelig.

Hva kan du gjøre?

Først, ta et valg. Bestem deg for at du ikke vil ofre menneskers verdighet og frihet på billighetens, det siste nye’s eller din egen luksus’ alter.

Dernest er det flere ressurser du kan utforske for å bli mer bevisst på fakta. Du kan begynne med å gå inn på www.Slaveryfootprint.org for å sjekke hvor mange slaver som sannsynligvis jobber for deg.

Velg deretter ett område, om det er klær, elektronikk, tjenester, hva det enn er, som du mistenker at du bevisst eller ubevisst er med på å øke etterspørselen for slaveri på, og les deg opp på det, gå den ekstra milen for å være bevisst på hva du støtter når du som forbruker kjøper eller bruker. En måte å redusere etterspørselen på er å kjøpe brukt. Du kan ikke gjøre så mye med det som allerede har vært. Men du kan velge å gjøre ting annerledes i fremtiden. Av kriterier for hva du kjøper, la menneskeverd toppe listen, over kvalitet og pris.

William Wilberforce sa «Du kan velge å se en annen vei, men du kan aldri igjen si at du ikke visste.»

Jeg tror det er sant når det gjelder slaveri.
Om det virkelig har gått inn over deg at dette faktisk skjer, og at vår vestlige forbrukerkultur på noen måter bidrar til problemet, så kan du velge å snu deg bort, du kan velge å la være å se, men du kan aldri igjen si at du ikke visste.
Og jeg tror at av alle valgene vi har, så er likegyldighet ikke et godt et.
Så kan det være vi ikke helt vet hva vi skal gjøre.
Men ubehaget over dette må ikke forsvinne. Dette handler om mennesker. Mennesker som har like mye rett til frihet som jeg har. Dette er et ubehag som stammer fra forståelsen av menneskets verdi.
La dette ubehaget ulme i dere, og la det gi seg uttrykk i handling. Undersøk hva du kan gjøre med det. Så trår du feil, ja, men ikke gi opp. Gå inn med all iveren du kan gå inn med, og finn en måte å bidra til å bekjempe slaveri.

Gud setter oss fri. Og han inviterer oss med på å gjøre det samme for andre.

Det Jesus gjorde har gitt gjenklang i utallige menneskers liv. I Christine Caines liv, som valgte å gjøre noe for å bekjempe slaveri. I Zoe, som etter selv å ha blitt utfridd har fått en iver etter å gi friheten videre til andre som er i samme situasjon.

Gud ønsker at det skal gi gjenklang i ditt liv.

[1] https://www.a21.org/content/who-we-are/gnihwo  sist sjekket 29.09.2019 kl. 19:34. Historien er en parafrasert versjon tilpasset hensikten med denne artikkelen. Du kan lese hele historien her: Caine, Christine (2015) Den ene. I Mythe, Hanne Kristin (Red.) #gjør noe (s. 73-76). Latvia, Hermon Forlag.

[2] Sabbatsårene var en naturlig utvidelse av sabbatsbudet. Sabbatsbudet fremmet likeverd. På sabbaten skulle alle få hvile, uavhengig av sosial status (2. mos 20:8-11), og sabbatsårene utvidet den tanken, ved å utjevne økonomiske forskjeller i samfunnet ved å utslette gjeld, frigjøre slaver og la de fattige spise av det som vokste på marken det året (2. mos 23:10-11; 3. mos 25:1-8; 5. mos 15:1-18.) Hvert syvende sabbatsår, kalt jubelåret, skulle eiendommer gis tilbake til sin opprinnelige eier, noe som enda mer bidro til å utjevne økonomiske forskjeller (3. mos 25:8-17). Alt dette var med på å gjøre det vanskeligere å forbli i økonomisk uføre over lenger tid. I alle disse eksemplene ser vi sannheten i det Jesus sier om sabbaten: «Sabbaten ble til for menneskets skyld» (Mark 2:27).

[3] Se f.eks. Jes 1:15-23; Amos 2:6-7; 5:11-15, 24; Mika 3:9-10

[4] Se f.eks. matt 23:23, 24.

[5]  Se Global Slavery Index for statistikk over moderne slaveri: https://www.globalslaveryindex.org/resources/downloads/ Sist sett: 29.09.2019 kl. 21:15.

 

[6] Hyldgaard, Philip (2015). Menneskehandel, et verdensproblem?. I Mythe, Hanne Kristin (Red.) #gjør noe (s. 18-19). Latvia, Hermon Forlag.

[7] https://www.nettavisen.no/na24/politiet-bekymret-for-slaveri-i-norsk-bilvaskbransje/8450531.html Sist sett 29.09.2019 kl. 20:52.

[8] https://fightthenewdrug.org/the-porn-industrys-dark-secrets/#sthash.YzLHINeh.dpbs Sist sett 29.09.2019 kl. 20:58

Artikkelen er forfattet av Marius Jensen, pastor i Tromsø Adventistkirke