Når vi spør flyktninger om hvorfor de flyktet, sier flesteparten at de flyktet fordi de var bekymret for sikkerheten til barna sine. Vi har hørt hjerteskjærende historier om tvungne ekteskap, kidnappinger og barn som har mistet livene sine på grunn av snikskyttere og bombing. Vi har snakket med en mor som mistet sine 1-år gamle tvillinger i et bombeangrep og en mor som ba mannen og seksåringen dra før de andre fordi det var så mange snikskyttere i området at hun fryktet for tryggheten deres. Når de snakker på telefonen forteller hun at sønnen alltid gråter og spør når hun kommer til dem.

Vi møtte en afghansk familie som har flyttet flere ganger for å finne trygghet. I Afghanistan ble faren arrestert og pisket av Taliban. De flyttet til Pakistan der de trodde det ville være tryggere. Det var det for en stund, men en dag da de tre jentene var på vei hjem fra skolen gikk en bombe av i byen. Etter det holdt moren jentene hjemme fordi hun var redd for dem. To uker senere ble hennes største frykt til virkelighet da jentenes skole ble bombet. Det var da de bestemte seg for at de måtte flykte.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I hver leir vi besøkte i Hellas, ønsket smilende barn oss velkommen med klemmer og kyss. De ville leke, vise oss lekene sine eller holdes. Da vi skulle dra fra en leir, løp en jente etter meg for å gi meg en blomst. Mange er unge og skjønner ikke fullt ut situasjonen de er i. Men foreldrene forstår.

Vi snakket med mange foreldre med alvorlige ansikter, som fortalte oss at de bekymret seg for at de ikke kunne ta godt nok vare på barna sine, spesielt når de er syke.

«Barnet mitt er sykt, og jeg vet ikke hvordan jeg kan få tak i medisin» forteller en far til oss. Vi møtte også Sana, en 7 år gammel jente som ikke stopper å smile. Du ville ikke trodd at hun to uker tidligere fikk alvorlig forbrenning på benet sitt da en tekanne med kokende vann veltet over henne, og at hun fortsatt har et stygt sår som krever behandling.

Gravide kvinner møter også utfordringer når de må ta vare på nyfødte barn i leirene. Sykehusene tar i mot kvinner som føder, men om mor og barn er friske må de raskt tilbake til leiren.

“Jeg vil ikke at babyen min skal bli født i leiren,” fortelleren 21-årig afghansk kvinne til oss. Hun forteller at tanken om å få en nyfødt baby i denne situasjonen, tærer på henne.

En flyktningleir er ikke noe sted å vokse opp for et barn. I tillegg til utilstrekkelig mat, husly og medisinske tjenester, er det få oraniserte aktiviteter og foreldrene bekymrer seg over barnas manglende utdanning. En 16-årig jente forteller oss at hun gjerne vil bli lege når hun blir eldre. I Afghanistan ble søsteren og broren syke med feber og døde. Hun vil gjerne bli lege slik at hun kan redde barn som dem.

Noen flyktninger prøver å gjøre noe med de manglende utdanningstilbudene. Sonia, som flytket fra Afghanistan med mannen og den 8 måneder gamle sønnen, bor nå i en flyktningleir i Hellas. Sonia startet en skole for å lære bort engelsk til barna og interesserte kvinner. Hun har rundt 50 elever og får hjelp av en 17-årig jente som underviser i matte for barna.

I Libanon hjelper ADRAs LEARN-prosjekt syriske flyktningbarn til å komme tilbake på skolen og bli integrert I det lokale skolesystemet. Prosjektet tilbyr også psykososiale aktiviteter for å hjelpe barn som lider av traumer, og arrangerer ulike tiltak som samler vertssamfunnet og flyktningene.

Men barna som vi har fortalt dere om så langt er på mange måter de heldige – de som fortsatt har noen som kan ta vare på dem.

I 2015 søkte over 95000 enslige mindreårige barn asyl i Europa. I følge UNICEF er mer enn 9 av 10 barn som kommer til Europa gjennom Italia enslige mindreårlige. Over 7000 har krysset have fra Nord-Afrika de første fem månedene av 2016.

En enda større bekymring er at minst 10 000 av disse enslige mindreårige barneflyktningene har forsvunnet siden de ankom Europa, i følge EU Criminal Intelligence Agency. Man tror at noen av disse har funnet igjen familiene sine og at systemet har mistet oversikten, men det fryktes at mange har falt i klærne på menneskehandlere og blir utnyttet.

Vi vil avslutte med Saids tankevekkende ord, en 14-årig flyktning fra Syria:

«Barn skulle ikke være ofre. Barn skulle ikke se folk drukne når de ikke kom seg opp i båten. Barn skulle ikke gå i mange dager uten å få ta en dusj. Barn skulle ikke være sultne og bare ha et sett med klær.»