
Noe så kjedelig som å sitte og vente på et legekontor.
Du har sikkert opplevd det – og jeg har i hvert fall opplevd det! Sist jeg var hos legen måtte jeg vente lenge før jeg endelig slapp inn. Ikke før hadde jeg satt meg ned, før legens mobiltelefon ringte. Han svarte, gikk ut av rommet og kom ikke tilbake før etter 45 minutter! Jeg hadde ikke ord. Jo – jeg fant mange: respektløst, dårlig pasientbehandling… og slik kunne jeg fortsatt. Helt til i dag.
I dag stod jeg i kø utenfor en klinikk sammen med Luciane. Mens hun ventet, holdt hun sin 7-måneder gamle sønn i armene, sånn som mødre ofte bærer barna sine. Hennes 5 år gamle datter, godt gjemt i mammas skjørt, klamret seg til vesken over morens skulder. Begge barna hadde hatt feber i tre dager. Og i tre lange dager, hadde Luciane båret på den tunge vekten av bekymring og følelsen av at hun ikke hadde noen rundt seg som brydde seg.
Men det er en del uvanlige ting i denne historien. For det første sier jeg at vi ”stod”. For det andre stod vi i en ”kø”. Køen var 25 meter lang foran og bak oss. Ingen legebesøk i hele mitt liv har vært på denne måten.
Luciane er en av nesten 15.000 personer som har søkt tilflukt på området rundt Haitian Adventist University i Carrefour. Etter det store jordskjelvet den 12. januar, fyltes straks de åpne plassene rundt universitetet med tusener av mennesker som hadde mistet alt de eide eller var redde for å gå hjem. Det ble satt opp provisoriske hus av presenninger og tepper. ADRA ankom så snart de hadde mulighet med mat. I løpet av noen timer hadde ADRA installert systemer for å sørge for rent drikkevann. Luciane har vært her siden dag én.
Etter jordskjelvet har det først og fremst vært de med kritiske behov og de som er i livsfare som har fått legehjelp. Men ved siden av dette er det fremdeles behov for primærhelsetjenester. Sist uke, i samarbeid med GlobalMedic, installerte ADRA et oppblåsbart feltsykehus i leiren for å bistå befolkningen i leiren med legehjelp. Klinikken er med på å gi håp til mennesker i nød. Helt siden klinikken åpnet har det vært en lang rekke med pasienter utenfor inngangen. I dag inkluderer køen Luciane og meg.
Til tross for den turkise Mikke Mus-paraplyen hun holder seg fast i, brenner solen ubønnhørlig over oss. Ventingen foran ”legekontoret” vil bli regnet i timer, ikke minutter. Jeg synes varmen er uutholdelig og den lange køen foran oss tilsvarende nedslående, men jeg er takknemlig for at den medisinske hjelpen endelig er her. Luciane venter. Rolig og tålmodig.
Mens vi står der i den varme solen, blir jeg minnet om mitt siste legebesøk. En sterk kontrast i forhold til det vi opplever i dag. Jeg hadde kjørt bil til legekontoret. Jeg klaget over å måtte vente i 45 minutter. Men jeg satt da tross alt i en god stol - og det var passe temperatur i rommet! Det føles utrolig dumt å skulle klage på slikt.
Vekten på Lucianes skuldre er tung. - Mitt hjerte er knust, sier hun, og beskriver konsekvensene av hendelsene de siste to ukene. Hjemmet hennes er ødelagt, bitende insekter forstyrrer nattesøvnen og hun frykter å gå tom for mat og bleier for sine barn. Hun har ikke spist i dag.
Hun eide en gang et hus med fire soverom, hjemme, to kilometer herfra. Nå er ”hjemme” blitt en tørr flekk gress med en provisorisk presenning for å gi beskyttelse. -Jeg savner alle tingene fra huset mitt, innrømmer hun. Men å få et nytt hjem kan ta lang tid. Så hun venter.
I tillegg til alt annet har mannen hennes mistet jobben. Bygningen der han arbeidet har kollapset, som mesteparten av byen ellers. Det vil ta lang tid før ting er gjenoppbygd. Så han venter.
Her i denne leiren, noen dager etter jordskjelvet som har skapt sår som ikke synes på utsiden, synes håpet å være vanskelig å finne.
Men takket være at noen som bor i land langt borte valgte å bry seg den dagen de hørte om jordskjelvet og satte i gang en hjelpeoperasjon umiddelbart, vil håpet sakte men sikkert tennes. Lucianes familie, og familier som hennes, vil få ytterligere hjelp fordi noen er gavmilde og gir av sine midler slik at ADRA kan hjelpe til i flyktningleiren – og videre med de utfordringene som kommer.
Men på turen gjennom Port-au-Prince, byen som ser ut som den er totalt bombet, er det lett å se at det vil ta lang, lang tid å gjenoppbygge dette folket og byen Port-au-Prince.
Du kan hjelpe. Du kan være med å styrke og oppmuntre folket i Haiti. Vil du gi en gave i dag? Vær så snill, ikke vent.
Hvis du ønsker å støtte ADRA i hjelpearbeidet, benytt ADRAs aksjonskonto 3000.30.31000 og gi din gave til jordskjelvofrene i Haiti. Du kan også gi din gave direkte på nett: https://donasjoner.no/adra
For mer informasjon om ADRA, besøk www.adranorge.no
Følg også ADRA på facebook og twitter: www.twitter.com/adranorway
ADRA (Adventist Development and Relief Agency) er Adventistsamfunnets utviklings- og nødhjelpsorganisasjon som arbeider for likeverd, fred og forsoning, bl.a. gjennom å gi utdanning, helse og matsikkerhet til verdens fattige og underprivilegerte. ADRA er et globalt nettverk av selvstendige organisasjoner som arbeider i ca 120 land. ADRA yter hjelp til mennesker som trenger vår hjelp, uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk/religiøs tilhørighet. Særlig er utsatte grupper som kvinner og barn prioritert. ADRA Norge er medlem av Innsamlingskontrollen, og oppfyller de strenge kravene til oppfølging og regnskapsførsel som Innsamlingskontrollen krever.