
Hun var den minste jenta i rommet, så utrolig liten i forhold til alle de andre. – Hva gjør denne lille jenta her på hjemmet? tenkte jeg med meg selv. Jeg måtte minne meg selv på at jeg befant meg langt ute på landsbygda i Thailand, og at fattigdom behandler mennesker nådeløst, uansett alder. Hun het Mai. Familien hennes var fattige immigranter fra Laos og bodde i åsene lengst nord i Thailand.
I seg selv var dette en utfordring, i tillegg til det faktum at de manglet statsborgerskap og dermed manglende rettigheter og tilgang til helsetjenester.
Da Mai var liten, døde faren hennes av aids. Moren til Mai giftet seg på ny, men den nye mannen drakk mye og ble voldelig når han var full. Etter å ha fått en ny baby, ble Mais mamma veldig syk. Mai kjente igjen sykdomsforløpet fordi aids hadde tatt livet av den ene av foreldrene hennes allerede. Nå måtte den lille jenta oppleve at moren hennes sakte ble ødelagt av den samme sykdommen. Mai var syv år og kort tid senere ble hun foreldreløs.
Stefaren etterlot de to søsknene hos sine foreldre, mens han selv dro til et annet distrikt for å søke arbeid. Fra tid til annen kom han hjem på besøk, men Mai var ikke alltid glad for det. Dersom hun sa noe feil eller gjorde noe som irriterte faren, slo han henne.
Ste-besteforeldrene var ekstremt fattige, og de hadde i tillegg andre barnebarn å ta seg av. De hadde ikke nok mat og klær til alle barna, og det var i hvert fall ikke penger til å sende Mai på skolen. Etter hvert var det tydelig at besteforeldrene ikke klarte å ta vare på alle barna.
Det var på denne tiden at en som jobbet frivillig i landsbyen gjorde ADRA oppmerksom på situasjonen.De så at Mai ikke fikk utdannelse. Hun var tydelig et barn i risikosonen for å bli solgt til menneskehandlere som fra tid til annen besøkte landsbyen med sine falske løfter og penger. Kanskje Mai ville ende opp i sex-industrien? Mai ble i forståelse med ste-besteforeldrene tatt med til Keep Girls Safe-hjemmet.
Da Mai kom til hjemmet var hun redd for å snakke med de andre barna og jentene der. Samtidig var hun naturlig nok redd for å være alene. Tiden gikk, og to år senere var det tydelig at ting hadde endret seg. Nå smiler og synger hun med vennene sine. På Keep Girls safe-hjemmet erfarer Mai og de andre jentene trygghet og kjærlighet. Her får de nok mat - og utdannelse for livet.
Keep Girls Safe er et av mange prosjekter som ADRA engasjerer seg med i landsbyene i Nord-Thailand. ADRA opplyser også immigranter om hvordan de kan få statsborgerskap og muligheter for skolegang og helsetjenester. ADRA veileder også innbyggerne om hvordan de kan øke familiens inntekter gjennom jordbruk og hjelper landsbyer til å få rent drikkevann.
15-år-gamle Rungnapa er i likhet med Mai foreldreløs. Hun kommer også fra en meget fattig familie i Nord-Thailand. Hun og de to søsknene hennes bor hos besteforeldrene. Det er ikke lenge siden landsbyen hadde meget dårlig tilgang på rent drikkevann. Rungnapa og bestemoren brukte minst en time hver dag til å hente vann fra en bekk i nærheten. Når det var tørke eller skogbrann, som er ganske vanlig i området, var vannet usikkert og skittent. Men de hadde ikke andre muligheter. De måtte benytte vannet.
I samarbeid med ADRA, har landsbyen der Rungnapa bor installert vanntanker og rørledninger til hjemmene. Slik sparer en ikke bare tid, en sparer også livet til små barn og syke voksne.
-Vi blir ikke så ofte syke som vi pleide, forteller Rungnapas bestefar, og smiler: - Og vi er ikke sultne! Siden folk i landsbyen får mindre sykdommer nå, slik som for eksempel diaré, har folk bedre appetitt og får rett og slett i seg mer næring til kroppen.
ADRAs arbeid i Nord-Thailand betyr stor forandring for jenter som Mai og Rungnapa. De har fått en grunn til å smile igjen. Men det er mange barn som fremdeles har behov for hjelp fordi fattigdommen ødelegger livene deres.
Dersom du ønsker å støtte ADRAs arbeid i Nord-Thailand, kan du gi en gave til ADRAs gavekonto 3000.30.31035 og merke gaven "Thailand".