Vi spør ikke om å få mat. Vi ber om å få mat, sier John Dubois, en mann som tilbringer sine dager på jakt etter mat som han kan gi videre til hundrevis av foreldreløse barn som bor i Port-au-Prince. Mens humanitær hjelp har nådd stadig flere overlevende etter det ødeleggende jordskjelvet den 12. januar, har mange foreldreløse ikke hatt tilgang til slik hjelp. Det meste av den internasjonale bistanden som har ankommet landet har gått til fordrevne i og rundt de berørte områdene hovedstaden.
Ved Centre d'Accueil de Carrefour, et barnehjem med 650 unge gutter, har behovet for mat, vann, og sanitærforhold blitt kritisk. Etter jordskjelvet har det vært vanskelig å skaffe tilstrekkelig med mat og vann. Barn må sove ute i det fri fordi alle er redd for flere jordskjelv. Det finnes kun to fungerende toaletter for alle barna og de som jobber på barnehjemmet.
Men mat er fortsatt den største bekymringen for Dubois som denne dagen henter mat fra ADRAs lagerbygning som han skal ta med til barnehjemmet. Etter jordskjelvet har de ansatte blitt tvunget til å redusere antall måltider fra tre om dagen til to, frokost og lunsj.
- Vi prøver å holde ungene opptatt med spill og lek slik at de ikke tenker på mat hele tiden, sier Henri Bernard, 50, en medarbeider på barnehjemmet som har ansvar for anskaffelse av mat og materialer til hjemmet. - Situasjonen ved barnehjemmet har aldri vært verre, sier Bernard. Det lille de har av mat, ris, mais, hvete, belgfrukter og mel vil vare noen dager. Drivstoffet som driver vannpumpa er også nesten oppbrukt. - Det er bare fem liter igjen, sier Bernard.
Før jordskjelvet fikk barnehjemmet offentlige tilskudd til å dekke kostnadene for daglige utgifter slik som drivstoff. Men alt har stoppet opp etter katastrofen. – Nå, sier Bernard, er de avhengige av organisasjoner som ADRA for å få mat og annen hjelp til omsorg for barna. Personalet arbeider for å gjøre det beste ut av situasjonen hver dag.
På en åpen skoleplass forbereder kjøkkenpersonalet et måltid. En kvinne passer på bønnene som småkoker i en stor kjele som er plassert oppå et glødende bål. Andre sitter rundt et bord og knar en stor klump av mais-deig og former de til lange stenger. Deigen blir deretter kokt.
- Dette er et uvanlig måltid, men de har ikke ris, sier Dubois. - Andre steder har de ikke så mye som dette en gang.
For to år siden kom elleve år gamle Eddy Pierre-Louis til barnehjemmet fra Léogâne, vest for Port-au-Prince. Moren hans døde og han bodde hos en tante. Faren jobber på en sukkerrør-plantasje, men de har ikke sett hverandre på årevis.Gutten snakker med en sjenert stemme som nesten er umulig å høre. - Det er alle etterskjelvene som bekymrer ham mest, forklarer Dubois som oversetter fordi Eddy snakker kreolsk. Etter jordskjelvet er framtiden både for Eddy og de andre barna på hjemmet ytterligere dyster.
Mens etterskjelv fortsetter å skape frykt blant haitiene, er det mangel på mat og vann som sannsynligvis vil gjøre livet komplisert for Eddy og tusenvis av foreldreløse. I mellomtiden vil dedikerte frivillige, som Dubois, fortsette å sikre at Haitis foreldreløse ikke blir glemt.
