Jorda i området består for det meste av sand, og forsvinner lett med regn og sterk vind. Jordbruksutbyttet er lite, og avlingene feiler ofte fordi det regner så sjelden. Det er laget uviklingskomiteer i landsbyene som er med i prosjektet for å sikre at landsbybeboerne får være med i alle store avgjørelser. Dette øker landsbyenes eierskap i prosjektene, og gjør at landsbybeboerne identifiserer seg med de ulike aktivitetene.

Utdanning er basis for langsiktig utvikling i området. Siden familiene er fattige har de ofte ikke råd til å betale skolepenger slik at barna kan gå på skolen, eller de trenger barnas hjelp hjemme. For å forebygge at barn dropper ut fra skolen, får hver elev som deltar i minst 80 % av undervisningen en sekk med ris til familien.

For å øke inntekten til de fattige bondefamiliene blir det tilbudt opplæring i markedsføring og ferdigheter for å øke matproduksjonen. Det blir lagt vekt på å gi utdanning til kvinner da de spiller en viktig rolle for å sikre familien mat.

Opplæringen gir trening i jordbruk, for eksempel teknikker for riskultivasjon, vannsystemer og skogbruk. For å øke familiens levekår blir det også gitt opplæring i sying, snekring, muring og matlaging. I tillegg blir det gitt uformell lese- og skriveopplæring for voksne, samt helseopplysning om blant annet hiv/aids og malaria. For en full skoledag vil studentene motta 3 kg ris som kompensasjon for tiden de bruker på opplæring i stedet for å jobbe ute på åkrene.

1000 familier (ca 6000 personer) vil motta hjelp fra dette prosjektet innen 2009.