Ti måneder etter at syklonen Nargis traff land i Irrawaddi-deltaet i Burma, besøkte jeg ADRAs* prosjekter i deltaet der syklonen herjet som verst. ADRA var en av to organisasjoner som jobbet i delta–området allerede før syklonen. Med midler fra blant annet givere i Norge hadde ADRA bygd nye broer og restaurert broer som var blitt ødelagt av tsunamien julen 2004.

Natten da syklonen herjet, ble ADRAs lokale kontor i Pyin Salu smadret til pinneved. Av ca 7000 innbyggere i byen, overlevde kun ca 200. Men broene som ADRA hadde bygget holdt. Flere steder var broene det høyeste punktet i landskapet og stedet der folk søkte tilflukt da vinden og bølgene slo innover. Et sted overlevde 300 mennesker ved å klamre seg fast på ADRA-broen. Denne broen har fått nytt navn: Salvation bridge, broen som redder.

Det første som slår meg der jeg sitter i FN-helikopteret på vei til Labutta, byen som ble hardest rammet, er hvor flatt landskapet egentlig er. I løpet av timen jeg sitter i helikopteret, ser jeg bare én høyde. Det finnes ingen steder hvor folk kunne ha løpt for å søke ly for vannet som flommet innover!

Fra Labutta kjører vi om lag 1,5 time i raske zodiac-båter før vi kommer fram til landsbyene lengst sør i Pyin Salu-området. Det har gått ti måneder etter at katastrofen rammet. Hadde jeg ikke visst det, ville jeg ikke trodd det: Menneskene her bor fortsatt i midlertidige hjem av presenninger. Når regntiden setter inn i april, vil disse menneskene igjen møte problemer ved at huset deres kanskje ikke vil kunne holde vann og vind ute.

Jeg stopper ved et hus. Fasaden står fortsatt, men bak er det bare stokker. Innimellom stokkene, er det laget et telt av presenninger.

- Huset mitt var stort og fint, men se på det nå, sukker U Kyaw**, - nå er det bare ruiner igjen…Før var jeg en anerkjent mann i landsbyen. Jeg var fisker og hadde flere båter og nett, forteller Kyaw. – men jeg har ingen penger til å bygge opp huset. Jeg har fått tre fiskenett, men jeg har fortsatt ingen båt, forklarer Kyaw oppgitt og stirrer inn døråpningen på fasaden. Innenfor skimtes presenninger og myggnett… Dette er familiens hjem nå.

Det er sterkt å møte de overlevende i deltaet. U Kyaws historie er bare en av mange. Noen var heldige og mistet ikke den nærmeste familien, andre var eneste overlevende. Felles for alle innbyggerne er at absolutt alle har mistet noen de kjente. Ufattelig mange mistet sine hjem og eiendeler.

Media skriver ikke så mye om syklonen i Burma lenger. Menneskene som ble rammet i Irrawaddi-deltaet har blitt gammelt nytt. Nyhetsbildet fokuserer på nye steder, verden har gått videre. For menneskene i deltaet går også livet videre. Jeg er glad for at jeg kan være en del av noe som blir værende selv om oppmerksomheten rettes til nye steder. Organisasjoner som ADRA var der før katastrofen rammet, vi var der i den første kritiske fasen og vi er der fortsatt. Ved å fortsette å støtte dem som var rammet av Nargis fortsetter vi å bygge broer av håp og muligheter.

* ADRA er adventistsamfunnets utviklings- og nødhjelpsorganisasjon. ADRA Norge er en del av et verdensomspennende nettverk. ADRA gir hjelp til mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk/religiøs tilhørighet.

**Ikke mannens opprinnelige navn.

(Artikkelen sto på trykk i Vårt Land 16. april 2008 med overskriften " Krisen som ble glemt"