Hun er beskjeden, men engasjert og våken, den sytten år gamle jenta som sitter på golvteppet ved siden av meg i det tradisjonelle kambodsjanske pålehuset. – Jeg er utdannet som gruppeleder, forteller Dy Thida. – Jobben min er å utdanne andre på min egen alder, for ungdom har lettere for å lytte til andre ungdommer. Vi kaller det ungdomsklubb og samles èn gang i måneden, sier hun.
– Jeg lærer dem om viktige ting som har med hvordan vi kan ordne livene våre. Vi spiser litt snacks og ungdommene stiller meg spørsmål. Hvis det er noe jeg ikke kan svare på, pleier jeg å si at det skal jeg undersøke. Da spør jeg ADRA-veilederen min til råds, og på den måten kan vi finne svarene sammen.
Dy Thida har en viktig jobb å gjøre. I et skadeskutt land som sakte og sikkert er i ferd med å bygge seg opp etter Pol Pots vanvittige regime på 1970-tallet, skal et helt folk utdannes. Ingen skulle nemlig trenge utdannelse i Khmer Rouge`s tusenårsrike. Derfor ble alle skoler og universiteter stengt og lærerne ble utryddet. Resultatene mange år senere er, ikke overraskende, utbredt analfabetisme og mye generell uvitenhet. – Det jeg formidler til ungdomsgruppene handler om alvorlige ting som HIV/AIDS, om vold i familien og narkotika. Vi snakker om alt det som ungdommene ikke tør å snakke om hjemme, men som de trenger å lære, sier Soan. Vi snakker om kjærlighet, om svangerskap utenfor ekteskapet, om voldtekter, abort og selvmord. Det er ikke enkle tema, men hvis ingen tør å snakke om dette som er vanskelig, hva vil skje da? undrer Dy Thida.
Når Dy Thida arbeider med en ungdomsgruppe, stiller hun krevende spørsmål og lar ungdommene selv svare. Viktige spørsmål kan være: Hva slags problemer har vi i landsbyen eller på skolen? Hvem kan vi drøfte problemer med? Vet vi om graviditeter blant ungdom? Hvorfor forlater ungdom skolen? – Jo, smiler Dy Thida, - Det er godt at jeg har ADRA-veilederen å konferere med. Ellers ville det vært vanskelig.
I Dy Thidas landsby er det tid for å høste ris. Alle må være med og hjelpe til. Dy Thida har et travelt og arbeidsomt liv, slik det er forventet av ungdom på landsbygda i Kambodsja. – Jo, jeg må opp før det er lyst om morgen, medgir hun. Senest halv seks. Når jeg ikke er med og høster ris eller leder grupper, gjør jeg rent, gir hønene mat og vasker klær. Neste år fortsetter jeg helt sikkert på skolen, og det gleder jeg meg til, avslutter den unge jenta fra landsbyen i Kompong Thom-distriktet.
Kompong Thom-provinsen ligger midt mellom hovedstaden Phnom Penh og Siem Reap, den mest kjente turistbyen i Kambodsja. Etter ødeleggende år med borgerkrig og invasjon, har landet vært relativt stabilt og har hatt fred de siste ti årene. Landet har enorme sosiale utfordringer. Dette kan illustreres med at 40 prosent av de voksne kvinnene kan ikke lese, og at 40 prosent av jentene forlater skolen før den er fullført. Kun fem prosent av folket har en alder over seksti år.
