Dette var bare noen av de spørsmålene som ble reist når en rekke afrikanske ledere for organisasjoner og kirker deltok på konferansen på Voksenåsen i Oslo den 6. desember. Konferansen var annerledes fordi det var afrikanske ledere som hadde satt agendaen og som stod for hovedinnholdet. De ble utfordret til å si med egne ord det de måtte ønske til de norske bistandsaktørene.

En av kirkelederne er biskop Zak Nyiringiye fra Uganda. Han mener for eksempel at vesten må slutte å bygge skoler og helsestasjoner fordi dette ”undergraver det ansvaret våre egne myndigheter har. Det er de som skal bygge skolene og helsestasjonene våre”, mener han. Ved å ta ansvaret som de afrikanske myndighetene skulle ta selv, skaper vi et demokratisk problem. Myndighetene står til ansvar overfor norske donorer og ikke overfor sin egen befolkning.

Norske bistandsaktører er opptatt av lokalt eierskap. Afrikanerne skal selv definere og bestemme egen utvikling. Men hva skjer egentlig med norsk retorikk om lokalt eierskap når vi reiser til Afrika med sekken full av penger og vestlige verdier? Ofte er det vi i vesten som definerer, nesten selvfølgelig og uten vesentlig kritisk refleksjon, hva som er god utvikling i Afrika? På denne måten står vi i fare for å redusere det lokale eierskapet til å være noe langt mindre en definisjonsmakt over eget liv og utvikling? Ofte har vi med våre penger og verdier omskapt afrikanske organisasjoner i vårt bilde. Ødelagt og forskjøvet. Noen ganger har vi kjørt bulldoser over vakre afrikanske verdier.

Dette er noe av det norske bistandsmiljøet ble utfordret på av de afrikanske kirkelederne en tirsdag i desember. Samtidig utfordret de seg selv like nådeløst: Hvorfor har man ikke vært i stand til å dele på godene i Afrika? Hvorfor framstår Afrika som en internasjonal tigger når det finnes så mye ressurser å bygge en egen framtid på? Hvorfor finner ikke Afrika løsninger på etniske konflikter som terroriserer by og land? Tiden har kommet til å ta et oppgjør med en usunn utvikling både i Nord og i Sør, hevder de afrikanske kirkelederne. Det handler om å gjenreise verdigheten.

Lederen for ADRA Liberia, Emmanuel George, påpekte under konferansen betydningen av trosbaserte organisasjoner. – Disse organisasjonene bekrefter Maslows behovshierarki når de anerkjenner menneskers behov for mer enn mat og søvn.

Da Ørnulf Steen fra Norges Kristne Råd ønsket alle velkommen til konferansen Transforming Africa, Restoring Dignity, Rethinking Development påpekte han at det var første gangen organisasjonene Digni, Strømmestiftelsen, Caritas, Kvekerhjelp, Norges Kristne Råd og ADRA samarbeider på denne måten. Vi håper dette konstruktive arbeidet kan utvikles!