Gjennom flere tiår har det vært slik at fattigfolk fra landsbygda migrerer til storbyen Lima i Peru for å prøve å skape seg et bedre liv. Men drømmene går ikke alltid i oppfyllelse. Situasjonen blir ofte verre enn den var. Det er dyrere å leve i byen, og nykommerne må bosette seg i slummen, høyest oppe i fjellskråningene som omkranser byen. Der bruker de det de finner – planker, papp, bølgeblikk – og lager seg et lite krypinn. Som regel har ikke husene toalett eller vann, så hygienen er dårlig.

Alexandra er 15 år og går på ettermiddagsskole i 10. klasse ved skolen “EI Julio Cesar". Moren til Alexandra er også er en av de frivillige ved den samme ettermiddagsskolen. Alexandra har fått opplæring av ADRA Peru for å jobbe med barn. Om formiddagene er jobben hennes å ta vare på barna i aldersgruppen tre til fem år på ADRAs forebgyggende senter i bydelen der hun bor i Lima. Hun jobber i tillegg med voksenopplæring med temaene ”barns rettigheter og barns rett til utdanning”. Ved siden av jobben tar hun seg av den to år gamle gutten Axel. Axels mamma jobber om morgenen og har ingen familie som kan hjelpe. -Jeg liker å jobbe med små barn og jeg liker å hjelpe. Alle barna her på senteret er unike, sier Alexandra.

Kolerautbrudd på Haiti har ført til at mer enn 300 mennesker har omkommet og flere tusen er syke. ADRA jobber i forskjellige leire i Carrefour-området der tusenvis av mennesker har bodd i midlertidige hjem siden jordskjelvet som rammet landet 12. januar 2010. Gjennom drama, brosjyrer og plakater på det lokale språket kreol gjør ADRA alt for å unngå at sykdommen sprer seg til sårbare områder i Port-au-Prince. I tillegg har ADRA distribuert såpe og 2880 vannrensende tabletter til menneskene i leirene. Hver tablett kan rense 10 liter vann. –Vi kan ikke la være å gjøre noe når landet vårt har det så vanskelig, sier Fritz Bissereth som er leder av ADRA Haiti.

Sonya nøler litt før hun tar på seg blusen og skjørtet med alle broderiene. Sist hun var i byen opplevde hun noe ekkelt. Barna ertet og pekte på henne fordi hun er indianer og hadde på seg typiske indianerklær. ”Shipibo-indianer, ugh ugh, du er dum, du har teite klær,” sa de og pekte. ”Men klærne er jo så fine,” tenkte Sonya og sukket: ”Hvorfor kan jeg ikke få lov til å være stolt av skjørtet mitt? Skal de bestemme at jeg er dum fordi jeg er født i jungelen og de er født i byen? Hvorfor kan vi ikke være venner?”

-Barna er traumatiserte. Vi ønsker å hjelpe dem på veien tilbake til trygghet, sier Edna François som er medarbeider i ADRAs traumeprogram i en leir for fordrevne Haitiere i Port-au-Prince. I et lite hjørne av leiren har ADRA lagt til rette for et barnevennlig sted for å gi barn et trygt sted å samles. Programmet omfatter 1200 barn og har fokus på leirens yngste innbyggere, de fleste uten andre pedagogiske tilbud etter jordskjelvkatastrofen. -Fordi foreldrene er opptatt på dagtid med å skaffe mat, mister de oversikten over barna sine, sier lærer Elcy Delly. -Vi arbeider med å reintegrere barna.

ADRA har distribuert mer enn 10 millioner liter rent vann til tusener av jordskjelvofre i den Haitiske hovedstaden Port-au-Prince og nærliggende områder. Mellom 12. januar og 31. mars har hundretusener av mennesker fått tilgang til rent drikkevann takket være kontinuerlig innsats fra partnerorganisasjonene ADRA og GlobalMedic. Organisasjonene har fokusert på vannrensing og distribusjon i Port-au-Prince og Carrefour. – Vårt bidrag har på mange måter vært avgjørende, sier Matt Capobianco, leder for teamet til GlobalMedic. – Vi må ha med i vurderingen at tilgangen til rent vann var begrenset også før katastrofen. Akkurat nå er det faktisk slik at det er flere mennesker som får rent drikkevann enn før jordskjelvet.

Siden jordskjelvet i januar har ADRA drevet en flyktningleir med ca 20 000 mennesker, sørget for vann, mat og tilfredsstillende sanitærforhold i leiren samt vært en av FNs hovedsamarbeidspartnere for distribusjon av mat til tusener av mennesker i bydelen Carrefour hver dag. ADRA distribuerer 17% av all maten som blir delt ut fra FN via 10 ulike organisasjoner.

Christian (8) bodde på barnehjem i tre år før han ble gjenforent med sin familie. Christian trivdes aldri på barnehjemmet og utviklet seg til en deprimert gutt med varierende atferd. For det meste var det økonomiske årsaker til at gutten hadde blitt sendt til hjemmet, slik det ofte er med barnehjemsbarn i Peru. ADRA gir støtte til risikoutsatte barn, ungdommer og familier.

En utrygg barndom fylt av fattigdom, vold og konflikter, danner bakteppet for Helens voksne liv. Som sekstenåring var hun i ferd med å bryte sammen, og tok selv kontakt med en sosialarbeider i bydelen der hun hørte hjemme. Hun ba om hjelp til å komme seg til et barnehjem, eller et shelter (et sted for beskyttelse), som det beskrivende heter på engelsk.

Akkurat når hun skal begynne å snakke, går strømmen. Uten lys – intet bilde, tenker jeg og er småskuffet over at jeg ikke får tatt et brukbart bilde av jenta som må holde talen sin i mørket. I lyset av et stearinlys og lyset fra nødutgangen forteller Lourdes at hun er nitten år. Hun forsøker å fortelle om barndommen sin, men det går trått. Vi er i Puno, en by ved Titicacasjøen.