Det startet allerede på flyet østover. Ved siden av meg satt en norsk middelaldrende mann, og vi kom i snakk. Det viste seg at han skulle til Thailand. –Ja, det er ikke vanskelig å finne seg noen der nede, fortalte mannen stolt. –Den første måneden jeg var der bodde jeg på hotell. Da ble det ofte til at jeg gikk ut hver kveld, og det er ikke vanskelig å få med seg noen hjem i Thailand!

Daos historie

I en landsby i distriktet Wiang Pa Pao nord i Thailand, møtte jeg familien til Dao*[1] (18). Faren til Dao døde av AIDS for ti år siden, etter at han ble smittet av en kamerat da de brukte samme sprøyte til narkotika. Nå er mor (35) alene igjen med tre døtre og en sønn. Mor og sønnen (10) er HIV-positive og må til jevnlig legesjekk. Alle tre døtrene er heldigvis friske.

Da Dao var 16 år prøvde lederen i landsbyen, pastoren og en agent å få henne til å gifte seg med en koreansk mann. Moren fikk en symaskin – den står i det enkle huset ennå.

En av organisasjonene som jobber for å forebygge handel med mennesker blant de etniske minoritetsgruppene nord i Thailand, er ADRA (Adventist Development and Relief Agency). Gjennom for eksempel jenteklubber og sommerleire spres informasjon om HIV og AIDS, barns rettigheter og seksuell utnytting av barn. Rollespill med eldre ungdommer på skoler eller i landsbyer er lærerikt for de yngre barna.

De jentene som er mest sårbare og som står i fare for å bli utsatt for menneskehandel, er for eksempel foreldreløse barn, jenter med kun en forelder, eller jenter i familier med alkoholiserte eller syke foreldre. Disse jentene kan med ADRAs hjelp få plass på et midlertidig hjem. Det gis også skolestipender til mange jenter. Den offentlige skolen i Thailand er gratis, men det er en rekke kostnader knyttet til skolegang, og noen ganger fører det til at barnet må slutte på skolen.

Et skolestipend dekker utgifter til uniform, skoleutstyr, varm lunsj, skoleavgifter, samt transport til og fra skolen. Stipendene gjør at jentenes skolegang ikke medfører ekstra utgifter for familiene eller slektningene de bor hos. Slik kan det unngås at jentene blir byrder som gjør dem sårbare for menneskehandel. I tillegg har ADRA landsbyutviklingsprosjekter som hjelper familiene til å få en bærekraftig inntekt, samt å få thailandsk statsborgerskap, noe som er en strevsom og langvarig prosess.

Dao var heldig. Noen i landsbyen hennes varslet staben i ADRAs prosjekt Keep Girls Safe slik at de rakk å gripe inn. Slik fikk hun og de to søstrene hennes på 15 og 11 år plass på hjemmet. Nå, to år senere, er det bare de to yngste søstrene som bor på shelteret. Dao er 18 år og har fått vitnemål fra en skjønnhetsskole. Hun jobber som frisør på en frisørskole i byen, men får fortsatt oppfølging av ADRAs stab og en kvinnelig lærer på skolen. I tillegg følger ADRA opp moren: -Vi spurte om hun ville ha hjelp til å anmelde agenten, men hun avslo, forteller Armin Chermue, leder for programmet Keep Girls Safe, og legger til: –Det viste seg at agenten var en onkel i familien.

I landsbyen til Dao er det vanlig at unge jenter drar til turiststeder som Pattaya, i nærheten av Bangkok, i jakten på en godt betalt jobb. Jentene sender penger hjem til familiene som deretter for eksempel kan bygge seg finere hus. Dette fører til at flere jenter har lyst til å søke lykken utenfor landsbyene. Disse jentene tenker ikke på hvordan de andre jentene kan ha fått tak i disse pengene. Levekostnadene i turiststeder og byer er ofte dyrere, og lønna ikke så stor. Derfra er veien kort til prostitusjon, og mange ender opp med å jobbe i karaokebarer eller gifte seg med utlendinger.[2]

Menneskehandel

Menneskehandel kjennetegnes ved at en person tar kontroll over en annen ved hjelp av ulike former for vold, trusler, forledelse, tvang, eller misbruk av en sårbar situasjon. Denne kontrollen utnyttes slik at personen for eksempel må utføre prostitusjon, tvangsarbeid, tvangstjenester, fjerne organer eller utføre krigstjeneste. Formålet er profitt for den utnyttende part og deres nettverk.[6]

Thailand er et høyrisikoland når det gjelder handel med mennesker (trafficking), og er en stor eksportør av unge jenter til prostitusjonsmarkedet i Sørøst Asia. I de fattige områdene ved grensene til Burma og Laos bor stammefolkene. Flere har ikke Thailandsk borgerskap, og dermed få rettigheter. Her er faren for menneskehandel spesielt stor. Jentene fra de ulike stammene er ofte mer attraktive fordi de som regel er lysere i huden. De selges for så lite som 45 US dollar[3].

Familiene til jentene er fattige, og når agentene kommer og lover jentene fine jobber i byen mot ett års lønn i forskudd, ser mange familier en mulighet til et bedre liv. Men ”lykken” har en bakside. Ofte ser de ikke jentene igjen, og om de kommer tilbake, er de ofte døende av AIDS. Det anslås at 40 % av prostituerte i Thailand kommer fra Nord-Thailand. Noen blir værende i Thailand, mens andre blir sendt til land som Japan, Taiwan og Singapore.

Det er særlig kvinner og barn som er sårbare. Handel med mennesker finnes over hele verden, og eksploderer gjerne i områder der det finnes turisme, business eller utplasserte soldater. I følge FN blir mer enn 700 000 mennesker utsatt for menneskehandel i løpet av ett år.[4]

Hvor mye er et liv verdt?

Da jeg krysset grensa til Burma ved Mae Sai og Tachilek, så jeg to tiggerunger som løp fra turist til turist i håp om å få penger. Hvis de fikk noe, løp de straks tilbake med pengene til moren som aldri var langt unna. Jeg tenkte ikke mer på det, helt til jeg så ”moren” igjen litt senere med en skokk med unger rundt seg. Alle kunne umulig være hennes, for de så ut til å være på samme alder.

Handel med mennesker dreier seg ikke bare om seksuell utnytting, det kan også være blant annet slavearbeid. Burma, Thailand og Kambodsja er kjent som transittlandene for handel med mennesker i Sørøst Asia. Flere steder i Thailand er det vanlig at tiggere har med seg barn for å få mer sympati og dermed mer inntekt. Det er oppdaget at mange av disse barna er fra land som Burma eller Kambodsja. Mødre kan ses med forskjellige barn hver dag. Dette er også en form for handel med mennesker.[5]

-Jeg vet om en dame i Burma som oppdaget en agent som solgte barn. Hun konfronterte ham og sa at hvis han hadde barn å selge, skulle han ikke ta dem med over grensa, men komme til henne først. Hun kjøper barna og sørger for at de får mat og skolegang, forteller Jason Lubanski, Programrådgiver i ADRA Thailand. -Det siste barnet kjøpte hun for 100 baht (under 20 norske kroner). Det får deg til å tenke: Hvor mye er et menneskeliv verdt?

(Artikkelen har tidligere vært publisert i Drammens Tidende fredag 29. august 2008)

[1] *Navnet er anonymisert for å beskytte familien.

[2]ADRA Thailand (www.adra.org.th)

[3]UNICEF East Asia and Pacific: “ Children on the edge” (http://www.unicef.org/vietnam/childse.pdf)

[4]United Nations Office for Drug and Crime

[5]” Begging some difficult questions – study looks at foreign children begging in Thailand”, skrevet av Nattha Keenapan, Senior Communications Assistant, UNICEF Thailand, 24.04.2007.

[6] Birgitte Ellefsen, Seniorrådgiver, Politidirektoratet. Fra seminar om” barn som utnyttes i menneskehandel” i regi av Redd Barna 22.10.07