Palmeklatreren
Palmeklatreren

-Jeg vokste opp i en familie med ni barn, forteller Norm. Det var en vanskelig tid under Pol Pot og Røde Khmers regime. Vi pleide å leke der soldatene kriget, i bunkere, på jorder og over alt. Mange av disse stedene var minelagte områder. Jeg hadde alltid en drøm om utdannelse, men slik ble det aldri for min del. I 1993 begynte ting å stabilisere seg og vi kunne sove uforstyrret om nettene. Samfunnet endret seg langsomt i en ny retning. Men jeg mistet de årene hvor jeg skulle ha gått på skole.

-Etter som jeg ikke kunne lese eller skrive, begynte jeg å arbeide med jorda. I dag dyrker jeg ris og produserer palmesukker. Jeg vet at palmeklatringen er en farlig beskjeftigelse, men jeg har ikke noe valg, sier Norm som har kone og fire barn. Norm forklarer at han trenger de pengene som palmesukkeret gir. To ganger om dagen, tidlig om morgenen og klokken tre om ettermiddagen, henter han den søte palmesaften fra trærne, og henger opp beholdere som samler saften fra blomstene. Norm leier ti palmetrær fra bonden som eier dem. Deretter kokes saften på en spesiell ovn som de har i hagen. Til slutt må den røres for at sukkermassen skal få riktig konsistens. Da ligner den på marsipan i utseende, men smaker unikt palmesukker!

-Jeg hadde hørt mye om ADRA før jeg begynte i mannsgruppen her i landsbyen, sier Norm. Noe av det første jeg lærte, var hvor skadelig tobakk er for helsa. På et av de første møtene bestemte jeg meg for å slutte og røyke. De første to månedene var ille, men nå er jeg ikke fristet mer. Jeg tenker ikke på røyken, jeg føler meg bare sterkere og i bedre form. Hvis ikke ADRA hadde kommet til denne landsbyen, ville livet vært annerledes. Vi har fått mye kunnskap, takket være ADRAs Reflekt-grupper. Tenk deg, før pleide vi faktisk ikke å vaske verken oss selv eller barna våre! Dette har forandret seg fullstendig.

-Vi bruker også en del tid i gruppene til å lære å lese og skrive, sier Norm og sukker; –Men jeg innrømmer, jeg kan nesten ikke lese – og skrifta mi er grusom. (Med khmer-bokstavene er det vanskelig for meg å tolke noe som helst, så det hadde han ikke trengt å si!) Vi snakker om så mye i gruppene som er veldig viktig. Vi har lært å ta vare på barna våre, vi har lært at de trenger trygghet og voksne forbilder. Vi har også blitt oppmerksomme på farene og konsekvensene av familievold. Jeg har aldri drukket mye alkohol, og det er kanskje grunnen til at vold ikke har vært vanlig i vår familie. Men i landsbyen her og rundt omkring er alkohol- og rus-relatert vold et stort problem.

I ris-sesongen leier Norm et jorde fra naboen. De kan også plante litt mais og bønner, men de klarer ikke dyrke mer enn det familien spiser. I tillegg kan de fiske småfisk i dammen.

Vanny, den eldste dattera mi, er ei veldig travelt opptatt jente. Hun jobber fra tidlig morgen til sen kveld. Hun går på skole, lager mat, tar vare på de tre yngre søsknene og hogger ved og tenner i ovnen. Hver gang når jeg kommer hjem med palmesaft, har hun og moren forberedt alt.

Til slutt ønsker Norm å takke alle som gjør ADRAs arbeid i Kambodsja mulig. I Kambodsja uttrykkes ”Takk” best gjennom ordet ”Akon”. Ordet inneholder mer enn takk, i ordet ligger også glede og nåde. -Akon, ADRA har forandret min familie. Vi er blitt en lykkeligere familie.

Skrevet av:
Sist oppdatert:
12.05.2011
© ADRA Norge, Følg ADRA Norge på:
Facebook
Twitter
YouTube