Ekteparet som skulle spille et dramastykke om familievold og alkohol, gjorde en litt for god jobb. - Spiller de? Er dette alvor eller skuespill? Jo, det var visst skuespill, men det var bare så altfor levende. Mannen hadde heller ikke denne dagen klart å starte dagen uten en klunk risvin, og kona gråt over den totale situasjonen familien var i. Et drama fra virkeligheten, visualisert foran øynene våre.

Jeg kom til Kambodsja en av de første dagene i februar – og gledet meg over anledningen til å få lov til å observere arbeidet og snakke med folk som var berørt av ADRAs arbeid på ulikt vis. Denne gangen reiste jeg alene fra Norge og møtte min fotograf i Phnom Penh. Vi skulle filme, samle historier og ta bilder. Vi hadde med oss tolk som også fungerte som sjåfør. Og mens jeg satt med hjertet i halsen, loset han oss mellom oksekjerrer, sykler, lastebiler og hundrevis av motorsykler – ut av Phnom Penh – og videre til Pursat-provinsen, noen timer vest for den store sjøen Tonle Sap.

Her møtte vi kvinnegrupper som benytter Reflect-metoden og engasjerer seg med leseopplæring, samtalegrupper om helse, barneoppdragelse, konfliktløsning og vold. Noen av gruppene drev sparegrupper og praktisk opplæring i blant annet jordbruk og søm. Vi møtte mannsgrupper som har oppstått etter 2007 på initiativ av mennene selv – da de opplevde den positive effekten gruppene hadde for kvinnene i landsbyen. I et samfunn som er sterkt preget av sin rystende historie før og etter 1970-tallet, er det spesielt å se menn sitte sammen i en gruppe for å løse konflikter og planlegge sammen. Barna i landsbyene hadde sine egne grupper. Lek, sportsaktiviteter, dans, sang og formingsaktiviteter stimulerer barn som ellers ville tilbrakt dagene med å koste og gjete. I tillegg får de lære om hygiene og helse, de lærer å koke ris og vaske opp. Og foreldrene lærer at det er viktig for barna å gå på skolen.

Den fjerde dagen i Pursat skulle vi besøke den siste landsbyen, en landsby som lå langt fra hovedveien og isolert i regntiden. Jeg visste det var en svært fattig landsby, og at landsbyen nylig hadde startet opp med en kvinnegruppe og en mannsgruppe. To personer, et ektepar, var valgt ut til å spille et dramastykke om familievold denne dagen. Det var visst skuespill – men spillet reflekterte virkeligheten slik at det var umulig å la seg følelsesmessig berøre. Gruppelederen tok grep og stoppet skuespillet.

Etterpå fikk vi være med ekteparet hjem. Hun var like gammel som jeg, 48 år gammel. En sliten mor til ni barn. De seks yngste bodde hjemme. Men hvor var de tre eldste? De var visst i byen, jobbet for noen rike folk. Med hva? Nei, det visste hun ikke helt. Men de trengte penger. De hadde ikke penger til å sende noen av barna til skolen heller, og ikke alltid nok mat. Huset var et tradisjonelt pålehus, med et bra tak. Men uten vegger. Uten noenting. Et skall. To av barna hadde oppblåste mager. Vakre barn, men med tomme, nokså uttrykksløse ansikt. Bortsett fra den eldste hjemmeværende jenta. For en utrolig tapper og arbeidsom femtenåring. Hun smiler til fotografen.

På flyet fra Kambodsja forsøker jeg å fordøye noen av inntrykkene de siste dagene. Som alltid, når en besøker såkalte "fattige land", har jeg opplevd mye glede, pågangsmot og vilje.

Men det er familien i den avsidesliggende landsbyen i Pursat som har satt seg fast og uroer tankene mine. Jeg tenker på de tre barna som er "i byen hos noen rike folk" og på hvilket lett bytte denne familien vil være for mennesker som låner ut penger eller som tar imot barn som pant. Det har skjedd før. Og det vil skje igjen.

Etter turen til Kambodsja forstår jeg mer om hvor viktig arbeidet som ADRA og andre organisasjoner gjør for å løfte lokalsamfunn ut av fattigdommen er. Kanskje er det spesielt viktig her i det kambodsjanske samfunnet, hvor man tradisjonelt ikke snakker om kontroversielle tema, - å lære og snakke om verdier, respekt og menneskeverd.

Å forebygge er alltid lettere enn å helbrede. Men det selger kanskje ikke like godt som de store katastrofeaksjonene. I det lange løp er det likevel fattigdomsbekjempelse i form av utdannelse, forebygging og samfunnsutvikling som vil ta knekken på menneskehandel og misbruk av barn, ungdom og voksne.

Artikkelen er også publisert i Utekontoret i Bistandsaktuelt:
http://www.bistandsaktuelt.no/Utekontoret/Arkiv+Utekontoret/N%C3%A5r+barn+blir+pant.235962.cms