En stemme fra sør: Mon Seneang forteller:
En stemme fra sør: Mon Seneang forteller:

Hver dag jobber vi hardt for at barna skal ha nok mat og få gå på skolen, sier Mon Seneang, 33. Noen ganger tar vi med oss overskuddet av det vi klarer å produsere til det lokale markedet, ris, mais og palmesukker. Etter at jeg ble med i ADRAs grupper har mye blitt forandret til det bedre for vår familie. Alt det vi har lært av ADRA har skapt en stor forskjell i vår familie, for du kan bare tenke deg hvordan ufattelig mye kunnskap i dette landet mistet, kunnskap som var bygd opp gjennom generasjoner!

Nå har vi lært om hvordan vi skal ta vare på barna våre slik at de kan være trygge og sunne. De skal ikke plasseres midt i konflikter som jeg og mannen min måtte ha, de skal slippe mest mulig å være lei seg på grunn av våre diskusjoner eller uenigheter.

Vi har lært om helse og hygiene. For eksempel var det slik tidligere at det ikke var så nøye med om barna og vi selv gikk rundt med skitne klær. ADRA lærer oss mye nyttig, de lærer oss også å tenke veldig praktisk. Flere jeg vet om i landsbyen har fått hjelp og støtte til å starte sin egen lille forretning. Jeg har lært å lage mer variert mat og fått mye kunnskap om hvorfor det er viktig for barn og voksne å spise mat med ulike næringsstoffer. Før forsto jeg ikke hvor viktig det er at barna får gå på skolen. Jeg har jo ikke mye skolegang selv, så jeg tenkte; hvorfor skal de gå på skole mer enn tre år, når de likevel skal jobbe med jorda? Nå ser jeg at det finnes mange muligheter for barna mine fordi de går på skolen.

Vi har lært oss å snakke sammen i familien. For eksempel, hvis min mann eller jeg vil kjøpe noe vi mener vi trenger, snakker vi sammen på forhånd og blir enige. Dersom vi ikke er enige, må vi tåle det. Mannen min sluttet å røyke. Det er godt både for helsa hans og for økonomien vår. På tobakkspakker i Kambodsja står det advarsel om hvor farlig tobakk er for helsa og at tobakk dreper. Slike advarsler er det ADRA som har sørget for i dette landet!

Jeg vokste opp i denne landsbyen og ble gift da jeg var nitten år. Mitt første barn, Vanny, ble født kort tid senere. Selv om hun er ung, bare 12 år, kan hun lage mat og vet mye om hvordan hun skal hjelpe til her hjemme. Hun er flink til å ta vare på småsøskene sine. Det er nok ikke alltid like morsomt, men hun gjør det. Jeg trenger aldri å snakke hardt eller rope til henne, det er aldri nødvendig. Når vi kommer hjem fra jordet midt på dagen i ris-sesongen, har hun alltid forberedt mat til oss.

ADRAs arbeid med Reflect-gruppene har hjulpet denne landsbyen. Jeg håper at flere landsbyer i Pursat-provinsen vil få mulighet til å være med! Min drøm er at barna mine skal få fortsette på skolen slik at de i hvert fall kan fullføre ungdomsskolen. Vel, det beste ville være om de fikk mulighet til å gå på universitetet! Jeg ønsker at dette landet og de som styrer og bestemmer skal bli flinkere til å legge til rette for fattige familier og barnas utdannelse. Før kunne ikke fattige sende barna til skolen i det hele tatt. Det kan vi nå. Men nå drømmer vi om at de skal få en solid utdannelse, en jobb – og på denne måten kunne støtte oss når vi blir gamle.

Tusen takk til ADRA Norge og ADRA Kambodsja for alt dere gjør i landsbyen her og i Kambodsja.

Gratis film om Vanny og familien hennes bestiller du enkelt: post@adranorge.no eller tlf. 31 01 88 00

Skrevet av:
Gry Haugen
Sist oppdatert:
05.09.2011
© ADRA Norge, Følg ADRA Norge på:
Facebook
Twitter
YouTube