
-Jeg skal aldri glemme den dagen jeg holdt i en penn for første gang! Tenk, nå kan jeg skrive under med navnet mitt når jeg skal signere papirer. Før måtte jeg underskrive med fingeravtrykket mitt! Nå forstår jeg hva som står på skiltene i byen og jeg kan lese i avisene, kjenne igjen ord og begreper. Jeg forstår klokka og har lært meg å planlegge dagen min! Alternativ leseopplæringsmetodikk gir kvinner nye muligheter i Sudan.
Det er en varm og disig dag. Sola skinner, men er sløret på grunn av sand og støv. Nora er en av de yngste i rommet der Reflekt-gruppen samles denne ettermiddagen. Hun er bare fjorten år, og har bodd i Omdurman siden hun var ti år. – Jeg kom til Omdurman fra Sør-Sudan da jeg var ti år, forteller Nora, og fortsetter: - Søsteren min skulle giftes bort, og det var bestemt at hun måtte flytte til sin mann som bodde langt vekk fra barndomshjemmet i forbindelse med ekteskapsinngåelsen. Hun ville at jeg skulle være med og hjelpe henne i huset, og slik havnet jeg her, forteller Nora.
Nora hadde aldri hatt anledning til å gå på skolen tidligere, og siden hun hadde passert den alderen da de fleste begynner på skolen, bestemte søsteren at det ikke var nødvendig for Nora å gå på skole. – Jeg hørte at ADRA tilbød leseopplæring i smågrupper her hvor vi bor. Jeg hadde så lyst til å være med, og jeg klarte til slutt å overtale søsteren min slik at jeg fikk gå. Hun påstod at hun selv ikke hadde tid, men til slutt ga hun etter og lot meg få lov til å gå. Jeg skal aldri glemme den dagen da jeg holdt en penn i hånda for første gang! Nora smiler blygt, og legger til: - Til å begynne med var motivasjonen for å delta litt feil. Jeg gikk delvis til lesegruppen fordi jeg hadde behov for å flykte fra det harde arbeidet hjemme for en stund. Men jeg så ganske raskt nytten av denne utdannelsen, og nå er jeg virkelig en seriøs student!
Regina Kapa, som leder leseopplæringsprogrammet for ADRA i Khartoum-området, beskriver en vanlig dag for en ung kvinne som deltar i leseopplæringsprogrammet i Omdurman/Khartoum slik:
-Kvinnen står opp senest kl. 6, gjør rent, lager te og hjelper barna til skolen. Hun fortsetter med rengjøring, matlaging og husarbeid og går deretter til markedet. Kanskje hun er heldig og får mulighet til å snakke med andre kvinner når hun er der. Deretter går hun hjem og serverer litt mat til barna sine. Lesegruppen holder på til klokken er halv fem. Så må hun skynde seg hjem og gjøre ferdig middag for familien.
Etter to år i lesegruppen, synes Nora at hun har lært mye: Nå kan jeg lese godt. Jeg er ikke lite stolt når jeg leser for søsteren min, det må jeg si. Hun har til og med begynt å vurdere om hun kanskje skal begynne her hun også!
Den mest dramatiske vendingen i historien om fjortenåringen Nora skjedde i fjor. Da kom plutselig faren på uventet besøk. Han fortalte Nora at han hadde fått et tilbud om ekteskap for henne, og nå syntes han at hun var voksen nok til å gifte seg. En av fetterne til søstrene hadde kommet med et godt tilbud, og nå ville faren hente Nora hjem. Nora var så vidt fylt fjorten år på dette tidspunktet, og hadde levd sammen med søsteren i Omdurman i nesten fire år. Nora var verken innstilt på giftermål eller å forlate det livet hun kjente:
– Jeg fortalte faren min at jeg går på skole nå, og at jeg gjerne ville fortsette utdannelsen min, at jeg kan både lese og skrive. Min far ble ganske sjokkert. Han ville ikke tro det han hørte, så han dro noen brev ut av lomma si. Han ba meg lese adressene som sto på konvoluttene, og det klarte jeg helt perfekt. Han åpnet et av brevene og lot meg lese innholdet. Da jeg kunne lese dette også, ble han så glad at han smilte stort og sa: - Nora, Jeg er så lykkelig for at du kan lese. Jeg er så stolt av deg. Nå vil jeg dra hjem og fortelle slektningene våre at datteren min går på skole og kan lese. Du skal få lov til å være her og fullføre utdannelsen din om det er ditt ønske!
Nora er i dag en svært motivert og dedikert student: - Jeg er så lykkelig fordi denne lesegruppen blant annet har reddet meg fra et altfor tidlig ekteskap. Nå vil jeg så gjerne studere og lære mer. Jeg håper at ADRA vil fortsette å støtte meg slik at jeg kan fortsette min utdannelse på et høyere nivå!
I forbindelse med et mikrokredit-program for kvinner som ville starte en liten bedrift, innså ADRA Sudan at ca 90% av kvinnene man var i kontakt med var analfabeter. Andre organisasjoner drev leseopplæring i Khartoum, men andelen av kvinner som deltok var minimal. Regina Kapa, som jobber for ADRA Sudan og har bakgrunn som pedagog, søkte etter en ny metodikk som ville involvere kvinner mer aktivt. Reflekt-metodikken svarte til disse behovene. Nå knyttes reflekt-undervisningen i Sudan direkte til arbeidet med mikrofinans, opplæring i basiskunnskaper og helseopplæring. ADRA Sudan begynte med Reflekt-metoden i leseopplæringen i 2001.
Reflekt …
-Er en deltagende metode som oppmuntrer til dialog og diskusjon.
-Er en metode hvor deltagerne gjennomsnittlig lærer å lese innen 6-7 måneder. Ved tradisjonell opplæring tar dette erfaringsmessig et år eller mer.
-Er samfunnsbyggende, man diskuterer tema som angår folk: forebyggende helse, sykdommer (inkludert hiv/aids), fgm (omskjæring av kvinner), familievold, barnearbeid og andre dårlige vaner.
-Er konstruktiv. Deltagerne lærer å møte utfordringer, løse problemer og konflikter.
-En metode som har som målsetting å styrke studentens selvbilde slik at hun blant annet kan våge å uttrykke sine meninger.
-En metode som utvikler ledere i lokalsamfunnet.
(Illustrasjonsfoto fra Sudan: Britt Celine Oldebråten)