Babyens hode er fullt synlig, og mor jobber sammen med smerten. Mot slutten går det radig. Plutselig er barnet ute, og jordmoren pakker den lille gutten raskt og øvet inn i et teppe og legger bylten på morens mage. Moren, Sendabi, er utslitt, men registrerer alt, og når barnet gir fra seg sine første kraftfulle skrik, smiler hun matt. Den unge moren har fått en revne og blør. Men sykepleierne stopper raskt blødningen og revnen repareres etter at alt som hører med til selve fødselen er over. Babyen overrekkes faren og den store familien som står og venter utenfor: - Vi har glemt å spørre om det er en gutt eller jente, sier kvinnen som er tante og søster til barnets mor. – Men det er ikke viktig, det viktigste er gleden over at vi fikk et barn og at barn og mor er friske, legger hun til mens hun smiler stolt.

I en landsby tre timers gange fra sykehuset i Gimbie, forteller Casitew om hvordan det er når noen i landsbyen skal føde: – Tradisjonelt føder vi hjemme. Men hadde det ikke vært for Gimbie hospital, vet jeg ikke hva vi skulle ha gjort, sier hun. – Mange flere unge kvinner ville ha dødd som følge av graviditet og fødsel, de ville blødd i hjel eller blitt smittet av skitne instrumenter. Det er til Gimbie Hospital vi går når vi trenger hjelp!

Det vanlige i store deler av Etiopia er at folk bæres på kraftige bårer til klinikker eller sykehus når de er syke eller skal føde. – Noen ganger venter folk for lenge med å komme, sier Petra Howe som er kapellan på Gimbie - De må kanskje gå i to dager for å komme hit eller til en av klinikkene, og da kan det være for sent slik at personellet verken kan redde mor eller barn. Et stort problem i dette området er at mange mennesker er underernærte og feilernærte. Da tar en graviditet og en fødsel ekstra hardt på de tynne, magre kroppene. Fødselen kan raskt utvikle seg til en kamp om liv og død. Og det er helst livet som skal seire.