Det er mai 2008. Jeg venter på flyet hjem fra Bangkok til Oslo etter 6 uker i Thailand og Kambodsja. Jeg har lest ut bøkene jeg hadde med meg, og nå leter jeg i hyllene på flyplassen i Bangkok. Valget faller på en bok som heter «The road of lost innocence» av Somaly Mam. Den handler om handler om menneskehandel, og er relevant for meg som nettopp har besøkt ADRAs forebyggende prosjekter i Asia.

Somaly Mam er i Norge i forbindelse med Oslo Freedom Forum som arrangeres denne uka, en konferanse med menneskerettigheter i fokus. I dag møtte hun sammen med andre deltagere verdenspressen: – Jentene jeg jobber med i Phnom Penh oppmuntrer meg. De minner meg på at det alltid er sånn at livet at det går litt opp og litt ned, sier Somaly Mam, kvinnen som ble reddet fra sex-slaveri og som har fortsatt å redde andre jenter i samme situasjon.

-De statlige barnehjemmene i Peru har svært begrenset med ressurser, forteller psykolog og en av de øverste lederne for barnevernet og barne/ungdomshjemmene (Inabif) i Peru, Milagros S. Masias. Vi møter henne på Inabifs hovedkontoret i Lima sentrum. Hun har vært i jobben sin i flere år, og kan huske ADRAs arbeid tilbake til år 2000: – Om ADRAs arbeid kan jeg bare si at resultatene sier mer enn mange ord. ADRA arbeider langsiktig.

ADRA ble etablert i Juba, Sudan, i 1979 under navnet «Seventh Day Adventist World Service (SAWS). Da krigen eskalerte i det sørlige Sudan i 1984, flyttet ADRA hovedbasen for landet til Khartoum og fortsatte å hjelpe den trengende befolkningen. Fra 1993 var det ikke mulig å få tilgang til å drive hjelpearbeid i de SPLA/M-kontrollerte områdene fra Khartoum. ADRAs plan B ble iverksatt, og nødhjelp til de krigsrammede områdene ble distribuert via Kenya under FNs operasjon «Lifeline Sudan».

Afrikas horn er ikke fremmed for tørkekatastrofer og konsekvensene som dette bærer med seg. I 2011 kjempet regionen seg gjennom en dødelig tørkeperiode som i følge WFP, Verdens Matvareprogram, har rammet 13 millioner mennesker til dags dato. I Somalia er imidlertid millioner av mennesker og husdyr i akutt behov for fortsatt bistand. Regntiden kom til slutt - og etter en strøm av humanitær bistand er situasjonen noe bedret. Likevel advarer mange bistandsorganisasjoner og hevder at situasjonen fortsatt er svært prekær og at fokus må opprettholdes på Somalias situasjon.

Gymsalen er gjort om til et loppemarkedslokale, og stemningen er meget god og munter når russejenta Gunn Siri energisk reklamerer for en hullemaskin som hun løfter høyt i sin hånd: "Det finnes ikke maken til denne hullemaskinen i hele verden! Kom og kjøp!" Hun har satt seg som mål å selge denne hullemaskinen, og det går unna. Neste mål er å selge en vannkanne som er formet som en elefant. Hvem vil ikke ha en slik elefant? Elefanten får ben å gå på.

ADRA Niger trengte en solid lastebil som kan kjøre tunge lass på dårlige veier. Derfor kjøpte de inn en eldre militærlastebil. Lastebilen kom helt fra Lome i Togo og er nå reparert, malt og allerede i bruk. Første prøvetur, med brønnboreutstyr, gikk til ADRAs prosjektområde i Tibiri, en tur på 380 kilometer. Videre skal lastebilen brukes til å levere nødhjelpspakker til flyktninger fra Mali og matpakker til folk som er rammet av tørke. Takk for hjelpen!

ADRA Niger designet en egen latrine til flyktningprosjektet i grenseområdet til Mali. Latrina er enkel og tar kort til å bygge, noe som er viktig i det usikre grenseområdet. Da UNHCR fikk høre om latrinedesignen, synes de det var en god ide og ville bli med på prosjektet. Tilsammen skal ADRA og UNHCR bygge 203 latriner, bore 9 brønner, samt distribuere 550 hygienepakker.

Byen ligger ved Titicacasjøens bredder, 3800 meter over havet i Andesfjellene. Sjåføren som vi hadde leid inn for vår lille gruppe hadde tydeligvis enten ikke mottatt tydelige instrukser om hvordan han skulle forholde seg – eller han valgte å ignorere dem. I det tette regnværet og tåka, var det bekymringsfullt lite som var mulig å se gjennom bilvinduene. Men det ble stille i bussen, veldig stille, da sjåføren plutselig stoppet bilen. Inn stormet et par lokale bønder, helt sikkert kjempeglade for å få skyss.

Lily er 6 år og bor sammen med familien sin i Niamey, hovedstaden i Niger, et land i Vest-Afrika. Pappaen til Lily, Jason, er leder for ADRA Niger, og mamma Beth jobber også der. Storebror heter Wesley og er 17 år og storesøster heter Margareth og er 13. I tillegg har familien to hunder: en labradoodle som heter Emma og en liten puddel som heter Coal (som betyr kull på norsk, fordi den er helt kullsvart).